Nå i uken som kommer skal jeg prøve noe nytt med elevene mine. Det er i grunn ikke nytt i hele tatt, men det er nytt for meg å bruke denne undervisningformen i engelsk. -STASJONSARBEID! Så, hvorfor har jeg valgt å prøve ut denne undervisningsmetoden nå?
Engelsk kan være et krevende fag å holde fokuset oppe hos elevene. Jeg deler elevgruppen i 3. De engasjerte, de urolige og de som drømmer seg vekk, tilsynelatende uengasjerte elevene. Jeg har troen på at stasjonsarbeid. Skolehverdagen vil oppleves variert. Min motivasjon er at alle elvene deltar på sitt nivå. Målet er jo enkelt sagt at elevene skal lære, utvikle seg både personlig og faglig. Jeg har tro på at de lærer når de er engasjert og tar del i undervisningen. Som sagt, det er ikke nytenkning dette. Ion Drew og Bjørn Sørheim (2016) har skrevet "English Teaching Strategies" hvor de omtaler hvordan barn lærer språk. Artikkelen "About learning a foreign language" fremhever de tre teoretikere som prøver å forklare hvordan barn utvikler språket sitt. Starter med Skinner (1957) som er Behaviorist. Han mener at språklæring først og fremst blir lært gjennom vaner og imitasjoner. I 1959 gjennomgår Noam Chomsky, ( Amerikansk Språkforsker) Skinners "Verbal Behavior" og argumenterer med at barn er født med en egen evne til å lære seg språket. Chomsky er kjent som Innatismens far. En av forkjemperne for Interactionismen er den russiske psykologen Vygotsky (1978). Han argumenterte for at sosial interaksjon er grunnlaget for språklig bevissthet. Han fremhever hvor viktig rolle foreldre og lærere har som stillasbyggere rundt barnet og dens utvikling.- Den proximale utviklingsonen. Vygotsky tenkte at det et barn trengte hjelp til i dag, kan han klare alene neste gang. Denne læringsteorien, at man lærer i samhandling med og av andre, bygger jeg mitt undervisningsopplegg på denne uken. (Drew&Sørheim,2016,s. 16)
Jeg er så heldig å arbeide på en stor skole hvor vi har trinn-team. Jeg har ansvaret for engelsken alene til alle 53 elevene, men det vil ikke si at jeg planlegger alene. Hver uke møtes vi for å legge felles planer og fremgang i de forskjellige fagene. Jeg venter med for eksempel å introdusere gårdsdyr og insekter til det er planlagt som felles tema. Mine kolleger som starter undervisningen hver dag har tatt på seg de daglige rutinene på engelsk om dato, dag, vær osv. slik at elevene får engelsk daglig.
Når jeg skal planlegge en undervisning starter jeg med hva skal elevene lære. Neste trinn er hvordan tror jeg at jeg kan få flest mulige elever til å lære. Hvilke aktiviteter skal jeg bruke for at elevene skal ha mulighet til å lære. På dette området kan jeg gjerne få ideer fra mine kolleger, nettsider eller tilpasser opplegg som er brukt før. En undervisning blir aldri lik en tidligere undervisning. Jeg liker å planlegge i små bolker. Elevene mine er unge og jeg har store forventninger til de. Da må jeg være god på variasjon. Sang, lek, skrive, lese, videosnutt, instruksjoner o.l. Jeg liker godt å starte med sang. Det fenger de fleste elevene og da er vi i gang. Følger opp med hva som er mål for økten og hvordan vi skal nå det. Bruker god tid på denne biten. Viss jeg ikke er konkret nok på dette tidspunktet, kan jeg miste fokuset til elevene. Etter en arbeidsøkt på max 15. min kan vi ta en ny sang, gjerne sang med bevegelser til. Da er elevene klar for ny aktivitet og det hele kan avsluttes med en lek.Et undervisningsopplegg ligger stort sett på 60 min.
Når det gjelder kontekst og rammer er det lite eg kan gjøre, men prøver alltid å se løsninger i stedet for hindringer. Ta f.eks. bruk av datatraller. Det må reserveres tid. Det er max 16 maskiner i en tralle og ofte er det flere PC `er som er til reparasjon. Da jeg har 27 elever i klasserommet vil ikke alle få egen maskin. Det har jeg da løst med å ha stasjoner. 10 PC`er på en stasjon og elevene gleder seg til å arbeide på denne stasjonen. Programvarer som jeg har brukt så langt er: Salaby og 123 skole. Her er det mye forskjellig for alle elvene og alle fag. Noen elever mestrer mer enn andre og det er lett å finne deres nivå på denne måten. Tilpasning er ikke lengre en utfordring. Utfordringen med bruk av data i undervisningen er når enkelte programmer trenger mer kapasitet / større drivere enn maskinene har. Programmer fryser og elevene blir utålmodige. En annen utfordring er at det er mange klasser som ønsker å bruke datatrallen. Da har vi laget et bookingsystem på It`s learning hvor det i realiteten er førstemann til mølla som får PC`er. Eg har oppdaget at jeg var for sen til reservere data til mandagens engelsk økt. Det jeg har gjort er å flyttet engelskundervisningen til tirsdag da datamaskinene var ledig. Det innebærer at jeg og en annen lærer flyttet time våre, altså i forhold til hvor det var ledig datatralle.
Da krysser vi fingrene og håper at undervisningen går bra, er redd for mye støy og elever som ikke følger instruksjoner.
