oktober 09, 2016

Blogg 2: Analysere og evaluere et eksisterende undervisningsopplegg

Jeg har tidligere planlagt en engelsk økt med vanlig fremover-undervisningsplanlegging. Da brukte jeg den didaktiske relasjonsmodellen og starta med måla i KL 06 som utgangspunkt.
Mål 2. trinn LK06:
Bruke tall i samtale om nære omgivelser og egne opplevelser.
Lytte til og forstå enkle instruksjoner på engelsk

Jeg skal nå analysere det samme undervisningsopplegget, men med bruk av blant annet baklengsplanlegging (Constructive Alignment). 

Ved baklengsplanlegging tar man utgangspunkt i vurderingskriteriene fra starten av. Altså beskrive forventa læringsutbytte først, for så å designe gode oppgaver og kriterier. Til slutt planlegge en undervisning som gjør at elevene i størst mulig grad lykkes og får til oppgavene. I fremover planlegging er man resultatorientert, i motsetning til baklengsplanlegging, hvor man har fokuset på prosessen og framover-meldinger til elevene om hvordan de ligger an i forhold til kriteriene. For at elevene skal klare å lære seg den tiltenkte kompetansen må man vurdere hvilke aktiviteter som skal brukes, slik at elevene når kriteriene. Det er gjennom aktive elever læring skjer, ikke aktive lærere.
Gjennom aktiviteter vil læreren kunne se læringsutbytte, kunne vurdere læring ut fra kriterier og skjemaer. En kan bruke SOLO-taksonomien for kartlegging av nivåer av forståelse, med utgangspunkt i vurderingskriterier og vurderingsskjemaer. For å ha mulighet til å ha god vurdering må det legge til grunn gode læringsmål. I min engelskundervisning hadde jeg brutt ned måla i KL06 og laget meg 2 kriterier for denne økten.  Ved evaluering av de ser jeg at det er brukt verb som, skal kunne, forstå, samarbeide og være aktive. I følge SOLO-taksonomien er det variasjon på vanskenivåene, jeg tror de er gode kriterier.

Innhold:
Eleven skal kunne tallene fra 0-20 på engelsk og forstå enkle instruksjoner.
Elevene må samarbeide og bli aktive i egen læring

Aktiviteten for å nå tiltenkt læring var stasjonsarbeid.

Metode: 
Stasjonsarbeid.
Oppstart med tallsang
3 stasjoner. Arbeidsbok, data og engelsk bibliotek.
Avslutt med tall-lek.

I selve utføringen endret jeg antall stasjoner fra tre til fire. Det ble en bedre fordeling av elevene på stasjonene. Jeg tilførte en stasjon med prikk til prikk tegning med tall. Jeg har skrevet "data", dette er ikke presist nok. Jeg brukte Moava og Stairs, Engelsk, 2.trinn, Numbers.


Nå når jeg brukte Læring Designer.org, så jeg at det kun var lagt inn 11% med diskusjon. Dette var jeg ikke klar over, selv etter endt undervisning. 

Rammefaktorer:
2. trinn 27 elever. 1 faglærer.1 fagarbeider. 10 PC. Smartboard. Læreverket Stairs. 10 min på hver aktivitet, 10 min til overgang, totalt 60 min

Deltaker forutsetninger:
Klassen er umotivert. Vært en del uro. 
        
Både rammefaktorene og deltakerforutsetninger er jeg fornøyd med. Tidsangivelsen korrigerte jeg noe, ettersom jeg la til en stasjon til. Selve gjennomføringen av opplegget gikk bra. Så kommer jeg til siste punktet som er vurdering. 
Vurdering

Hvordan fungerte aktiviteten i forhold til målet.
Hvordan var læringsutbyttet?

Det kommer helt tydelig og klart frem av kriteriene at det ikke er noen vurderingskriterier som samsvarer med innholdet. Hvordan skal jeg vurdere, hvilke redskaper har jeg til å vurdere? 

Sitter igjen med hvordan jeg opplevde undervisningen og det viser hvor viktig vurdering er. Det er ikke hva lærer gjør som skal måles.

Var denne engelskundervisningen god læringsdesign?

Min opplevelse av undervisningsøkten var god. Tror elevene lærte i samarbeidslæring. Tenkte videre de lærte av både stasjoner, sang og lek, tross alt, aktive barn er lærende barn. Dette er i tråd med. Vygotsky.  Det var forskjellige aktiviteter, alle med samme mål, helt konkrete og andre kreative. Der jeg gir meg selv strykkarakter er ved vurdering. Jeg sitter igjen med en opplevelse, en følelse eller en formening om at elevene har lært. Burde vært klare vurderingsskjemaer hvor elevene aktivt vurderte seg selv eller gruppen. I tillegg ville jeg kunne se hva som ble gjort av arbeid.



Gode læringsdesign
Dårlige læringsdesign
  • Fokus på type aktivitet iht. mål og elevenes ulike måter å lære på (variasjon av type aktivitet).
  • Aktiviteter som hjelper elevene til å se sammenhengen mellom det de skal lære og sin egen tilværelse.
  • Synlig struktur til den planlagte pedagogikken.
  • Være en modell eller beskrivelse som er fleksibel, tydelig og kan gjenbrukes av andre.
  • Klare tiltenkte mål og læringskontekst
  • Fokus på vurdering, læringsprosess
  • Konkret
  • Fremmer kreativitet
  • Få aktiviteter
  • Aktiviteter som ikke hjelper elevene å se sammenhengen mellom det de skal lære og sin egen tilværelse
  • Uklare mål
  • Lite/ingen fokus på vurdering-/tilbakemelding
  • Uoversiktlig struktur av planleggingen
  • Lite elevsentrert (lagt opp til at lærer
          skal være den aktive, og elevene
          passive)
  • Lite fleksibel modell/beskrivelse
  • Mange kommentarer og tanker





1 kommentar:

  1. Good analytic blog, you reflect on your learning design well and you evidence your learning well.

    SvarSlett