Læringsdesign
Det har gått noen måneder siden jeg begynte å studere
læringsdesign for framtidas læringsarbeid på
Høgskulen i Volda. Jeg merker at
fokuset mitt endrer seg omkring læringsarbeid. Det forflytter seg
fra undervisningen
i tradisjonell betydning mot læringsdesign. Så hva er læringsdesign? Hva vil
det si
å være læreren som designer?
Jeg vil se nærmere på mitt forhold til
den didaktiske relasjonsmodellen, hvilke refleksjoner jeg har gjort meg gjennom
aktiviteter og bloggoppgaver og avslutningsvis vil jeg diskutere hvor viktig
innovasjon er i opplæringen.
I følge Selander & Kress (2015) er
design en måte å skape noe nytt eller omskape noe for å forandre bruken. Videre
deles design opp i bl.a. interaktivt design, meta-design og didaktisk design.
Jeg konsentrere meg videre om didaktisk design. Didaktisk design er et begrep
for hvordan man kan forme sosiale prosesser og skape forutsetninger for læring.
Målet er hvordan elever gjenskaper informasjon i egne meningsskapende
prosesser. (Selander & Kress, 2015, ss. 19-21).
Med denne tenkemåten er jeg en
designer. Jeg rår over anvendelsen av rom og ressurser som jeg kan bruke til å planlegge
undervisning med. Altså design i læring. Elevene står i fokus, gjennom
meningsfulle aktiviteter skal de tilegne seg forståelse og gjøre vurderinger av
egen kunnskap underveis. Delta aktivt i egen læring. (Selander & Kress, 2015, s. 21) .
Vi
lærere designer endringer hos elevene våre. Vi tilrettelegger for at dette skal
kunne skje. Det er dette vi ser på som læringsdesign.
Styrken
i læringsdesign ligger i det å utvikle og anvende design. (Harman, 2016, s. Leksjon 4) .
DKL definerer læringsdesign slik:
«Læringsdesign
refererer til aktiviteter som søker å beskrive, forstå, støtte og guide
pedagogisk praksis og prosesser. Det handler om å støtte lærere i å håndtere og
respondere på nye perspektiv, ny pedagogikk eller praksis, samt, i større eller
mindre grad, å ta i bruk ny teknologi. Læringsdesign har som mål å øke
refleksjon, stimulere til endring og bedret kommunikasjon ved å fokusere på
ulike representasjonsformer». (Harman, 2016, s. Leksjon 2) .
Den didaktiske
relasjonsmodellen
Den didaktiske relasjonsmodellen er jeg opplært til å bruke
gjennom min lærerutdannelse. Modellen er et verktøy for planlegging,
gjennomføring og evaluering av undervisningen.
Figur 1-
den didaktiske relasjonsmodellen, (Bjørndal & Lieberg (1978). (Baltzersen, 2014) )
Modellen ble utviklet av Bjarne Bjørndal og Sigmund Lieberg
i 1978 som en reaksjon mot mål, middel- modellen. De ønsket et verktøy som
kunne brukes til refleksjon og kritisk analyse av undervingen. Verktøyet var
ment som en felles forståelsesramme, som viser sammenhengene omkring de
elementene som lærere må ta hensyn til i undervisningen. (Baltzersen, 2014) .
Når jeg i dag planlegger undervisning tar jeg fremdeles
utgangspunkt i relasjonsmodellen, den er oversiktlig og holder en enkel
struktur. Det jeg må passe ekstra på selv er å ha elevenes perspektiv under
planleggingen. Når jeg planlegger kan jeg bli farget av mine egne ambisjoner og
ikke se hvor elevene faktisk er i sin læring. Relasjonsmodellen har ikke rom
for differensiering, men etter hvert som man underviser lager man flere opplegg
basert på samme utgangspunkt med forskjellige vanskegrad tiltenkt til enkelte
elever.
Relasjonsmodellen ble laget i en tid da det fortsatt var lov
å avstraffe elevene i norsk skole. Hensikten med modellen var til tenkt å
forandre skolens framtid. (Cunningham, 2006) . Kanskje det er på tide at lærerutdanningen
begynner å bruke en annen modell, f.eks. Laurillard (2012), The didactic
relational model, som tar høyde for flere elementer i planleggingen. (Harman, 2016, s. Leksjon 3) .
Refleksjoner gjennom aktiviteter og bloggoppgaver
En erfaring jeg fikk forleden var at jeg må være mer konkret
innenfor forskjellige punkter i modellen. Det er greit å ha mål fra Kunnskapsløftet, men de må brytes
ned, og en måte å gjøre det på er å lage gode og romslige kriterier. De skal
brukes som vurderingsgrunnlag for om elevene har oppnådd læring. Elevene må
vurdere seg selv, deres handlinger, hvorfor de gjør de aktivitetene og hva de
lærere av dette. Reflektere om egen læring, Metakognisjon. (Ludvigsen-Utvalget, Med metakognisjon som grunnlag
for læring, 2015) .
En måte å vurdere om elevene oppnår læring er ved å se produkter, observere de
i aktiviteter, høre på samtaler elevene imellom. Snakke med dem, la de vise meg
om det de forstår. (Selander & Kress, 2015, s. 124) .
Vi fikk i bloggoppgave å analysere og evaluere et
eksisterende undervisningsopplegg. Da viste det seg tydelig min mangel
på gode nok kriterier. Selv om dette var et undervisningsopplegg jeg var
fornøyd med, spesielt etter gjennomføring. Når jeg vurderte om
undervisningen min var i tråd med retningslinjene til et godt
læringsdesign, oppdaget jeg at det manglet konkrete vurderingsmetoder. Jeg følte og trodde
at elevene hadde læringsutbytte, men kunne ikke si det med håndfaste bevis. (Harman, 2016, s. Leksjon 4) .
Egen praksis i forhold til innovasjon i opplæringen
Den tradisjonelle opplæringen endres sakte for møte
fremtidens kompetansebehov.
Kunnskapsdepartementet har satt ned et eget utvalg, Ludvigsen-utvalget.
Dette utvalget har fremmet to utredninger i den hensikt å kvalitetsikre
utdannelsen. NOU
2014:7 – Elevenes læring i fremtidens
skole, et kunnskapsgrunnlag, og NOU
2015:8 – Fremtidens skole, fornyelser
av fag og kompetanser.
«Fremtidens skole, er et
progressivt dokument. Den sier noe om hva slags samfunn vi skal ha i fremtiden,
et tema politikere konsekvent unngår både i valgkamper og nyttårstaler. En
visjon for fremtiden er nettopp det landet trenger, og alle som mener noe om
skolen berører dette, enten de vil det eller ikke.» (Imsen, 2015) .
Det står skrevet i Læringsdesign
– i et multimodalt perspektiv, at da skolene skulle digitaliseres var det
to måter å gjøre dette på. Den første var å gi alle elevene hver sin PC. Den
andre var å installere Smart Board i alle klasserom. (Selander & Kress, 2015, ss. 52-53) .
I følge DKL er pedagogisk innovasjon bruk av mobil
teknologi, hverandre vurdering og læring fra spill. (Harman, 2016,
s. Leksjon 4) .
Jeg arbeider daglig med digitalt utstyr. Vi har datatraller som vi reserverer
på It`s learning. Målet fra kommunalt nivå, er at skolene skal ha 1 PC pr. 3.
elev. Vi er ikke der enda. Jeg har hver uke undervisning med spill eller
produksjon på data, ikke for moro skyld. Spill og annen programvare øker
motivasjon for å prøve og utforske i større grad enn vanlig papir og blyant
undervisning. I denne metoden blir elevene engasjert i eget arbeid, og
samarbeider når de møter hindringer. Programvarene viser alltid elevene om de
gjør det rett ved stjerner o.l. og gir hint og veiledning for å oppnå full
pott.
Vår skole har satset på digitale tavler. Lærerne ble kurset
ved innføringen av disse. Siden har det vært kollegaveiledning og innbyrdes
opplæring på bruken av tavlene. Tavlene gjør at lærerne har den sentrale rollen
som styrer undervisningen. Hvilke sider og hvilken informasjon som vises til
elevene. Brukt ofte for kort innføring i hva elevene skal lære. Denne
kombinasjonen mellom bruk av digitale tavler med lisenser, (kommunen kjøper
inn), og ukentlig bruk av PC viser elevene at det er en sammenheng mellom skolen
og verden utenfor. Slik jeg ser det, er gjerne det den største utfordringen
skolen har i dag, og ikke klare å følge med i utviklingen. Det tar for lang tid.
(Selv om skolene er startet på en fremtidsretta endring.)
Referanser
Baltzersen,
R. K. (2014, Januar 15.). https://praksisveilederen.pressbooks.com/.
Hentet fra Pressbooks.com:
https://praksisveilederen.pressbooks.com/chapter/kapittel-16-didaktisk-veiledningsstrategi/
Cunningham, P. H. (2006, September 15.). Re-eventing
Childhood. Hentet fra Open Learn:
http://www.open.edu/openlearn/history-the-arts/history/re-inventing-childhood
Harman, J. (2016). Læringsdesign for framtidas
læringsarbeid. Volda.
Imsen, Ø. (2015). PedSmia. Hentet fra
http://pedsmia.no/blogg/ludvigsens-redningsboye/
Ludvigsen-Utvalget. (2014, September 3.). NOU
214:7. Hentet fra Kunnskapsdepartementet:
http://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2014/09/NOU201420140007000DDDPDFS.pdf
Ludvigsen-Utvalget. (2015, 6 29). Med
metakognisjon som grunnlag for læring. Hentet fra Regjeringen.no:
http://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/2015/06/29/med-metakognisjon-som-grunnlag-for-laering/
Ludvigsen-Utvalget. (2015, Juni 15.). NOU 2015:8.
Hentet fra Regjeringen.no: http://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/nou-2015-8/
RCA, T. (2014, November 7.). Licensed to Create.
Hentet fra YouTube:
https://www.youtube.com/watch?v=MflATneJUa0&feature=youtu.be
Selander, S., & Kress, G. (2015). Læringsdesig
- i et multimodalt perspektiv. Frederiksberg C: Frydenlund.
Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplanverket .
Oslo. Hentet fra Udir: http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar