Blog 4: Egen lærerrolle

Ludvigsen–Utvalget er et offentlig utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet. Deres formål er at de skal vurdere i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i fremtiden. En forskergruppe har på bestilling fra utvalget sett på hvilke kompetanser de mest sentrale prosjektene på feltet vektlegger. De enes om ti kompetanser som går igjen i flere prosjekter.

De ti kompetansene er:

– Fagkompetanse

– IKT-kompetanse

– Kommunikasjon og samarbeid

– Kreativitet og innovasjon

– Kritisk tenkning og problemløsning

– Metakognisjon og å lære å lære

– Personlig og sosialt ansvar – etisk og emosjonell bevissthet

– Kulturell bevissthet og kompetanse

– Liv og karriere/jobbkompetanse

– Borgerskap – lokalt og globalt

Flere av disse kompetansene er allerede en del av det norske læreplanverket. En sentral diskusjon på feltet er i hvor stor grad kompetanser for det 21. århundre representerer noe nytt. Det blir argumentert for at disse kompetansene har større betydning i dag enn tidligere, og dermed bør få større plass i skolen (NOU 2014:7 s.117). Det er viktig med implementeringsstrategier som involverer flere aktører, som for eksempel foreldre, lokalsamfunn og universiteter. IKT-området er i rask endring i skolen. Derfor må de legge til rette for kontinuerlig utvikling. Både elever og lærere må være med i deltakende læreprosesser. Utvalget ser på forholdet mellom digital kompetanse og elevenes faglige kompetanse og vurdere hvordan disse kan integreres i elevenes læringsarbeid. Videre legger de til grunn at elevene utvikler sin kompetanse i et samspill mellom faglige, sosiale og emosjonelle sider ved læring, og at læring i skolen handler om å utvikle både kognitive, sosiale og emosjonelle kompetanser. I dagens og morgendagens kunnskapsintensive samfunn blir elever som ikke fullfører grunnopplæringen, være mer sårbar gruppe enn tidligere (NOU 2014:7 s. 130).

Hvordan har jeg endret min undervisningspraksis i forhold til utviklingen i samfunnet?

Dr. Mor beretter at kjernen i designlæring er «making things better» (DKL 112, leksjon 2). En lærer er godt drillet i å lage undervisningsopplegg, både hvor man bruker ordinære læreverk og digital teknologi. Det er akkurat i dette skillet mellom godt håndverk og design, at Dr. Mor griper fatt i meg og min profesjon, i indirekte betydning selvfølgelig. Han påpeker at jeg er en god håndverker, gjør jobben min godt, men stiller og spørsmål til meg om jeg kan gjøre den bedre. Og slik jeg ser det er det akkurat hva Ludvigsen-utvalget og ønsker. Lærerne og skolene skal ta tak i egen praksis, fordi det alltid er rom for forbedringer. I dette blogginnlegget vil jeg se på hvordan min utvikling har vært denne høsten, mitt ansvar for å klargjøre elvene for framtiden, og hvilke muligheter det ligger i å være design lærer.  

Jeg startet på DKL studiet i høst for å lære mer om hvordan bruke teknologi i undervisningen. I det legger jeg å bruke smart tavle og PC mer hensiktsmessig enn jeg gjør i dag. Det har vært en del kurs på smart tavlen og diverse programvarekurs gjennom jobben, men jeg ville ha mer. Det er faktisk en utløsende faktor som fikk meg til å gjøre det og det var en elev hos meg som skulle øve på nasjonal prøve i engelsk, digitalt. Problemene som oppstod var ikke faglige som engelsk, men teknologiske som hvordan bruke en PC. Da forstod jeg at for at elevene skal ha mulighet til å løse fremtidige oppgaver må de være kompetente IT-brukere og jeg kjente på behovet for å kunne mer. På spørsmålet om jeg har hatt en utvikling denne høsten er svaret et rungende ja. Jeg har fått innblikk i mange nettsider som jeg skal prøve mye mer ut i fremtiden. Mange læringsaktiviteter som ligger og venter på at jeg skal tilpasse de og ta de i bruk og dele på nytt, fordi det jeg lager er bra, det er knyttet til læringsmål og kan brukes igjen. Mulighetene er mange når kunnskapens ideer først har slått rot. Jeg har fått tanker om hvordan elevene kan bruke adaptiv læring som hjemmearbeid. Få foreldrene med på banen, invitere de inn i en annen undervisning enn hva de selv og jeg hadde. Antakelig har alle elevene smarttelefoner, hvorfor ikke ta de i bruk, spille Kahoot! på egen mobil. La grensene mellom fritids, - og ordinere undervisningsarenaer viskes ut. I denne settingen ser jeg utfordringene stå i kø. Den første tanken som slår meg er hva med digital mobbing. Digital mobbing er et økende problem. Konfliktrådet har registrert at digital mobbing brer om seg.

– Vi har en god del sånne saker. Vi registrerer det som «trusler, mobbing og ærekrenkelser» og det er et problemområde som øker hvert år og som økte med rundt 100 saker i fjor. Vi er ikke tvil om at økningen skyldes digital mobbing, sa informasjonssjef i Konfliktrådet, Gro Jørgensen, tidligere til NRK (Barnevakten).

Både skolen og foreldre har ansvar for å forhindre at elever mobber eller blir mobbet. Det er barnet selv som avgjør om de er mobbet og skolen har plikt til å gjøre noe viss eleven føler seg mobbet uansett hvordan (Medietilsynet). Redsel for at noen elever vil ta i bruk teknologi for å mobbe, kan ikke tale for å ikke implementere redskapene i undervisningen.

Det overhengende ansvaret jeg har for mine elever er å tilrettelegge undervisningen i så stor grad, at hver enkel elev får den kunnskapen og de ferdighetene de har bruk for, både nå og i fremtiden. Jeg ser klarere nå hvordan jeg kan bruke tiden min mer effektivt. Hvordan jeg kan få elevene mer aktive og fokusert på egen læring, tenker spesielt på vurdering. Jeg ønsker at elevene skal ha til vane å stille spørsmål om hva de skal lære og få kunnskaper om hvor de selv er i forhold til hvor de skal i læringsøyemed. Det handler ikke om hva jeg gjør, men hvordan jeg tilrettelegger til elevene og hvordan de opplever og erfarer aktivitetene. Jeg har fått en klarere oppfatning av hva et godt læringsdesign er og hvordan elevene skal oppnå ønsket læringsutbytte.

Kilder:

Barnevakten. Hentet 20.11.2016 fra: http://barnevakten.no/naadeloes-hverdag-for-nettmobbeofre/

DKL 112, Læringsdesign for framtidas skule. Høgskulen i Volda.

Medietilsynet. Hentet 20.11.2016 fra: http://www.medietilsynet.no/barn-og-medier/nettmobbing/