Selv 2.
klassinger skal lære seg engelsk grammatikk. Ikke med pugging og utenatlæring
slik undertegnede måtte i sin opplæring, men hvor den grammatiske strukturen
blir en naturlig del av språket. Det er 26 elever i denne 2. klassen. Det er en
assistent i tillegg til meg som faglærer. Selv om det er ulike ferdigheter,
opplever jeg at det er et godt læringsmiljø. Målsetningen i LK 06 som jeg vil
bygge dette læringsdesignet rundt er:
- lytte til og forstå enkle instruksjoner på engelsk
- forstå og bruke noen engelske ord, uttrykk og setningsmønstre knyttet til nære omgivelser og egne interesser
- hilse, stille og svare på enkle spørsmål og bruke noen høflighetsuttrykk
Læringsdesign
Begrepet
læringsdesign har eksistert i over et tiår, det startet innen forskning og
utvikling. Videre er det arbeidet med for at lærere skal få verktøy og
strategier for å kunne designe læringsmiljøer av høy kvalitet. Tanken bak
læringsdesign er om man gjør undervisning og læring effektiv og systematisk.
Dette vil øke sjansen for gjenbruk av designet, som igjen vil føre til
forbedret praksis. Et læringsdesign har først og fremst elevene i fokus,
designet setter fokus på hvilke opplevelser og aktivitet elevene har (DKL 112,
leksjon 2).
Professor
Gráinne Conole, Direktør hos Institute of Learning Innovation, står bak 7Cs of
Learning Design. Dette er en modell som støtter prinsippene i læringsdesign. De
7C`er står for: Conceptualise, capture, communicate, collaborate, consider,
combine og consolidate (DKL 112, leksjon 2). Conceptualise står for visjonen
med designet. Hva en planlegger. Hvem planlegger man for, og hvorfor lager man
denne planen. Capture, communicate, collaborate og consider står for aktiviteter.
Hvilke ressuerser man skal ta i bruk, f.eks. OER og teknologi. Communicate og
collaborate hvordan elevene arbeider sammen og finner løsninger i lag. Consider står for at elevene må få mulighet
til å reflektere og vurdere. Combine står for hvordan planen henger sammen,
hvordan de forskjellige delene passer sammen. Til slutt er det om hvordan
planen kan brukes og deles, consolidate.
Verktøy
I dette
læringsdesignet har jeg brukt verktøyene Padlet og Learning Designer som
forarbeid. Disse verktøyene gir god oversikt over læringsdesignet og det gir
meg anledning til å kontrollere kvaliteten på designet.
I flere
aktiviteter i designet har jeg planlagt å bruke Open Educational Resources
(OER). Begrepet ble først introdusert i år 2000 og ble fremmet i forbindelse
med å kunne tilby gratis tilgang til pedagogiske ressurser. OECD definerer OER
som digitalisert materiale som tilbys fritt og åpent for lærere og
elever/studenter til å bruke og gjenbruke for undervisning, læring og forskning
(DKL 112, leksjon 7 (OECD, 2007)). Mens læringsobjekter og
læringsobjektsamlinger er begreper som hovedsakelig har blitt brukt av
kommersielle selskaper, har lærere som har gjort sitt materiell fritt
tilgjengelig på nett, stort sett brukt begrepet "Open Educational Resources"(DKL
112, leksjon 7).
Det er også
planlagt å bruke læringsteknologi som PC og smartboard. Det er viktig at
teknologi ikke kommer i veien for læring, men fører til forbedring eller
endring av undervisningen. Den kan forbedre elevenes opplevelse i form av engasjement
og læringsutbytte. Ikke for moro (DKL 112, leksjon 8). Videre må elevene få
støtte i selvstendig læring, slik Selander og Kress også omtaler i Læringsdesign
- i et multimodalt perspektiv. De påpeker viktigheten av at elevene er klar
over hva de skal lære ved å spille spill og læringen blir forsterket av at hver
enkelt elev har egen PC. Ved at de har egen PC blir de mer engasjert i egen
læring (s. 53). Videre kan teknologi forbedre forholdstallet mellom lærer: elev.
(DKL 112, leksjon 4).
Læringsutbytte
Det
tiltenkte læringsutbytte er at elevene må forstå hva som blir sagt til dem. De
må kunne hilse på hverandre og andre voksne og løse oppgaver som er ment til å
forsterke forståelsen av språket. Det langsiktige læringsutbyttet er at elevene
skal kunne anvende språket, både muntlig og skriftlig.
For å
formulere vurderingskriterier bruker jeg Structure of Observed Learning Outcomes,
-taksonomi. (SOLO-taksonomi), og Blooms taksonomi. Det jeg ønsker å vite med å
bruke disse taksonomiene er hvor læringspotensialet til elevene befinner
seg.
Nivåene i
SOLO-taksonomien:
- Pre-structural: enkel anskaffelse av biter av usammenhengende informasjon, som ikke har noen struktur som gir ingen mening.
- Unistructural: enkle og åpenbare koblinger er gjort, men betydningen er ikke forstått.
- Multistructural: en rekke koblinger er gjort, men betydning for helhetsforståelsen, meta-forbindelser mellom dem, er ikke der.
- Relational: eleven er i stand til å forstå betydningen av delene i forhold til helheten.
- Abstract: eleven kan lage forbindelser innenfor gitt fagområde, men også utover det og er nå i stand til å generalisere og overføre prinsipper og ideer mellom fagområder.
Elevene
befinner seg på de 3 første nivåene. Enkelte elever har vanker for å lære
engelsk, engelsk gir ingen mening. Noen kan enkle ord, engelsk gir litt mening.
De raskeste elevene har forståelse, de kan se strukturer og sette sammen enkle
setninger.
(DKL 112, leksjon 4)
I 1956
utviklet Benjamin Bloom læringsmål-taksonomi. (Blooms-taksonomi). Den er endret
mange ganger for å passe inn med dagens teknologi. Klassifiseringssystemet for ulike læringsmål
er blitt et viktig verktøy for pedagoger for å strukturere og forstå
læringsprosesser hos elevene. Jeg plasserer elevene på de tre første nivåene.
Hukommelse, Forståelse og tillemping.
Alle elevene kan gjenkjenne et ord, artikkel eller flertall, -s. Noen
elever kan forklare hva som er regelen til bruk av artikler og flertall, -s,
mens det er få elever som er på nivået hvor de kan bruke denne kunnskapen (DKL
112, leksjon 4).
Kriterier
som elevene ser og vurderer seg selv er tatt utgangspunkt i Blooms-taksonomi og
SOLO-taksonomi.
- Jeg kan si hva de forskjellige fruktene og bærene heter på engelsk.
- Jeg gjenkjenner flertall, -s.
- Jeg vet at foran konsonant lyd, brukes artikkelen a.
- Jeg vet at foran vokal lyd, brukes artikkelen an.
- Jeg kan bruke flertall, -s.
- Jeg bruker artikkelen a framfor konsonantlyd.
- Jeg bruker artikkelen an framfor vokallyd.
Ettersom
dette er en 2. klasse lager jeg kriteriene spisse og små. Slik at kriteriene er
enkle å håndtere for elevene selv. Når jeg gir framover melding er det lettere
å vise til enkle kriterier og peke på hva de må øve på og hva de gjør bra.
Aktivitet
Dette
læringsdesignet består av tre hovedelementer. Oppstart, stasjonsarbeid og
oppsummering. Oppstarten er lærerstyrt. Det er viktig å få elevene inn på rett
tanke, hva som er hensikten og intensjonen, hva skal vi lære. Resten av
undervisningen er elevene aktive i egen læring. Stasjonsarbeid er en kjent og
godt likt arbeidsform hos elevene.
Undervisningen
starter med at elevene leser for seg selv, før vi samleser teksten. Elevene har
teksten i boken sin på pulten og jeg har satt den opp på smartboarden. Det er
god bildestøtte i teksten. For å spisse hva jeg ønsker de skal ha fokus på,
skriver jeg på en whiteboard. An apple, two apples, a banana, two bananas. Jeg
understreker artiklene an, a og sirkler rundt flertall -s. Forklarer hvorfor.
I følge de
7C`er skal denne delen inneha, conceptualise. Hvem, hva og hvorfor? Det betyr at elevene skal få
begrep om hva de skal lære, tingene skal bli satt i kontekst for dem, etter min
mening er dette en god måte å få det gjort på.
Videre
forteller jeg hva som er aktivitetene på de forskjellige stasjonene. Det er 4
stasjoner med plass til 7 elever på hver stasjon. Jeg foretrekker
stasjonsarbeid i engelskopplæringen for det første da elevene får varierte
oppgaver. Oppgavene blir tilpasset de forskjellige behovene hos den enkelte
elever. For det andre er intervallene korte. Elevene får bevege seg ved
forflytting og har lettere for å holde fokus i korte perioder. De får ikke kun
faglig læring, men også et ikke målbart læringsutbytte gjennom lek og
samarbeid. Det å hjelpe hverandre, snakke sammen for å løse en eller flere
oppgaver, gir positive ringvirkninger i undervisningen. Viser til sosiokulturelt læringssyn med Lev Vygotsky . Læring, både faglig og ikke faglig skjer i interaksjon med andre.
4 stasjoner
På en
stasjon er det brukt Open Educational Resources (OER) fra Kittys oppgaver. Jeg
har valgt en let og finn oppgave, en Word-search med fasit. Denne
læringsaktiviteten har som formål å la elevene samarbeider å finne, se, lese
-ord og ringe rundt ord som kan settes artikler framfor. De får tilgang til
fasit etterhvert og da vurderer de seg selv om hvor godt de som gruppe har
klart å finne ord. Rammen fra de 7C`er, capture. Å bruke ressurser i designet.
På neste
stasjon vil jeg ta i bruk læringsteknologi, 7 Laptop ‘er. Elevene skal arbeide
hver for seg og få en repetisjon av lært stoff. Elevenes instruks er å gå til
123 Skole, - Stairs. Denne linken er å
finne på hjemmesiden til skolen, der er det lagt et ikon med flere
læringsobjekter, et læringsobjektsamling, Elevene er vant med å bruke denne
samlingen i flere fag. Oppgavene i spillet er tilgjengelige. Lett å forstå og
god på det visuelle. Det er omtrent 30 oppgaver totalt, inndelt i 3 runder med
varierende vanskegrad. Oppgavene er både med og uten lyd og tekst. Det gis
visuell hjelp til brukeren. Det er god variasjon i oppgavene. Elevene får
stjerner når de løser oppgaven korrekt og skryt av to kjente karakterer i
spillet ved fullført oppgave. Spillet mangler utdypende teoretisk materiale.
Det burde vært slik at man trykket på hint får å få en teoretisk forklaring og
veiledning mot rett løsning. Det er ingen endelig test, men man kan bruke
spillet som en test. Jeg bruker spillet som øvelse og repetisjon. For å dra
linjen til de 7 C`er, er det concider. De må vurdere hva som er rett, og den
andre å løse oppgavene som i, capture.
I
arbeidsboka er oppgaven å fylle inn ord som mangler. Det er satt inn bilde i
stedet for ordet. Foruten om å kunne navnet må de også bruke rette artikler
eller flertall -s ved behov. Her får de øvd på ordlæring, samtidig som de
bruker den grammatiske strukturen. Denne stasjonen vil jeg ha oppsyn med. Da har
jeg mulighet til å vurdere og gi tilbakemeldinger til elevene underveis. Videre
vil jeg få innblikk i hva elevene mestrer og ikke. Oppgaveløsningen vil jeg skal
skje i samarbeid på gruppen. På den måten vil jeg få ta del i samtalene dem
imellom når de arbeider. I følge de 7C`er er det communicate og concider som blir
oppnådd.
På den siste
stasjonen bruker jeg prinsippet, lekende læring. Her vil det være brettspillet
Lotto med frukter og bær. Her får elevene lekt seg samtidig som de øver på å
lese ordene og koble de til bilder. Lesingen og samtalen mellom elevene skal
foregå på enkel engelsk. Målet med denne stasjonen for elevene er å kunne de
engelske navna på substantivene, samt det å prate engelsk med hverandre. Det er
to C`er som blir oppfylt, communicate og collaborate.
Avslutning
Etter
opprydding av stasjonsarbeidet, setter elevene seg i sine grupper og får utdelt
1 Laptop på deling. Jeg har forberedt en Kahoot! Den løser de sammen på
gruppen. lager team navn og de er klar. Her brukes læringsteknologier som PC og
smartboard sammen. Det er en god oppsummerende læringsaktivitet i dette
læringsdesignet. Ved å "gamifye" temaet med en enkel Kahoot, får man
samlet elevene i en felles tanke og en siste repetisjon (DKL 112, leksjon 9).
Elevene får satt sammen flere læringsmål i en quiz. Denne aktiviteten fullfører
dette læringsdesignet med rammen, consolidate. I tillegg er det rammen combine,
den er gjennomgripende i læringsdesignet. Alle aktiviteter og verktøy som blir
brukt har samme hensikt, å nå de samme måla.
Før elevene
går fra timen vil jeg ha en utsjekk. Når elevene rydder unna alt, foruten en
blyant, legger jeg en post it lapp på pulten deres. Hver for seg skal de skrive
svaret på mitt spørsmål. Jeg går rundt og godkjenner svaret før de kan gå. Jeg
prøver å formulere meg slik at svaret er kort. Spørsmålet denne gangen er:
Hvilken bokstav må vi skrive bak et ord for å se om det er flere enn 1 av en
ting? - Svar: S. Dette gjør jeg for å sikre at alle elevene har fått med seg 1
læringsmål.
Vurdering
Når man
planlegger et læringsdesign, starter man med å tenke vurdering og hvordan
elevene kan delta i egen vurdering. Man må bestemme seg for hvilken type
vurdering man skal bruke. Formativ eller summativ vurdering. Formativ vurdering
er den vurderingsformen jeg bruker mest og blir brukt i dette læringsdesignet,
vurdering for læring, også kalt underveis vurdering. Det motsatte er summativ
vurdering, vurdering av læring, en slutt test. Det er ikke vurderingene i seg
selv som er viktig, men formålet og tanken med vurderingen (DKL 112, leksjon
6). Ved formativ vurdering må elevene vite hvor de skal, og hva som er målet.
Hvor fører denne veien, hva mestrer jeg og hvor går veien videre. På engelsk er
det laget tre uttrykk for disse punktene: Feed up, Feed back og Feed forward
(DKL 112, leksjon 6 (Hattie & Timperley 2007 i Dysthe 2008)).
Gjennom hele
undervisningen har det vært gitt formativ vurdering til elevene. De har fått
vite hva de skal lære, kjent på hvor de er og hva de må arbeide videre med.
Dette har de erfart gjennom samspill, lek, teknologi, og oppgaver løst
individuelt og i fellesskap.
Kjennetegn
på et godt læringsdesign
- Fokus på aktivitet med mål som utgangspunkt og elevenes ulike måter å lære på. (variasjon av ulike typer aktivitet)
- Aktiviteter som hjelper elevene til å se sammenhengen mellom det de skal lære og sin egen tilværelse.
- Synlig struktur til den planlagte pedagogikken.
- Være en modell eller beskrivelse som er fleksibel, tydelig og kan gjenbrukes av andre.
- Klare tiltenkte mål og læringskontekst.
- Fokus på vurdering og læringsprosessen.
- Læringsdesignet er konkret og fremmer kreativitet.
Når jeg ser
på kjennetegnene til et godt læringsdesign, 7C - modellen, og verktøyet
Learning Designer, mener jeg at dette er et fullverdig og godt læringsdesign
med stor sannsynlighet for at elevene vil oppnå læringsutbytte.
Kilder:
DKL 112,
Læringsdesign for framtidas skule. Høgskulen i Volda.
Kahoot!
Hentet 16.11.2016 fra: https://create.kahoot.it/#quiz/89c2fd27-797c-4b8d-8469-768c7118a3c2
Kittys
oppgaver. Hentet 15.11.2016 fra: https://sites.google.com/site/kittysoppgaver/
Padlet.
Hentet 15.11.2016 Hentet fra:
https://padlet.com/desireekartveit/8lrietrmxsax?utm_source=started_a_padlet&utm_medium=email&utm_content=padlet_url&utm_campaign=started_a_padlet
Selander, S.
og Kress, G. (2012) Læringsdesign - i et multimodalt perspektiv. Bokforlaget
Frydenlund, Frederiksberg.
Stairs.
Hentet 15.11.2016 fra:
http://stairs1-4.cappelen.no/oppgavetre/seksjon.html?tid=1132823
Learning
Designer. Hentet 15.11.2016 fra: https://v.gd/GeV8JM
Vygotsky, L.
Hentet 16.11.2016 fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Sosiokulturelt_l%C3%A6ringssyn
123-skole.
Hentet 15.11.2016 fra:
https://www.moava.org/index.php?pageID=46&page=123skole
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar