Mappeoppgave 3 - Veke 41

Samfunnet endrer seg fort og vi ser barn og unge ha en aktiv rolle i det digitale livet, men de har en passiv holdning på skolen. Jeg må stille meg selv spørsmålet hva er målet med min undervisning. Det kan være så enkelt som at elevene skal lære å lese, skrive og regne, men det er for snever synsvinkel. Undervisningen i dag, må engasjere elevene for å klargjøre dem til å bli aktive samfunnsborgere. De skal være aktive i The 21st Century og for at skolen skal kunne hjelpe elevene med dette, må vi ha endringer i klasserommet. Ofte når vi snakker om endringer i klasserommet, endrer vi ved å innføre flere tiltak og elementer for meg som pedagog og gjennomføre. Tanken nå er ikke å implementere noe nytt, men endre måten jeg planlegger for min undervisning og endre tankesettet til elevene. Min oppgave skal være å få elevene til å finne informasjon, være motivert for å finne informasjon, lære elevene til å være kritisk i sin leting etter informasjon. Når barn lærer utenfor skolen og ordinære arenaer som det forventes et læringsutbytte, lærer de vanligvis sammen med andre og ved at de har et ønske om å lære, altså interessebasert læring. Tenker spesielt på Sugata Mitra som gjennom 10 års forskning beviste at barn kan tilegne seg meget avansert kunnskap på egenhånd, så lenge motivasjonen er tilstede (Krokan, 2012, s. 17).

Er det ikke dette som er utfordringen for skolen i dag? Hvordan få elevene til å interessere seg i slik grad at vitetrangen blomstrer? 

Mediekultur og læring

Barn og unge sin mediebruk flyter mellom ulike kanaler og samfunn. De forholder seg til mange slags typer sosiale medier. Vi kan skille mellom ulike teknologier, mellom typer av funksjonalitet, vi kan se på i hvilken grad de fjerner skillet mellom privat og offentlig rom og vi kan se på i hvilken grad de ligner på eller er forskjellige fra direkte kommunikasjon. Kaplan og Haenlein(2010) delte inn sosiale medier i seks typer.

1.     Samarbeidsteknologi: Google Document og wikier

2.     Blogger: Wordpress og Blogger

3.     Innholdssamfunn: YouTube og Fllickr

4.     Sosiale nettverkstjenester: Facebook og LinkedIn

5.     Virtuelle sosiale verdener: Second Live

6.     Nettbaserte dataspill: Massively multiplayer online role-playing games (MMORPG)

(Krokan, 2012, ss. 73-74).

Barn og unge bruker disse mediene i en kombinasjon med hverandre. Noen av de virkelig store stjernene på YouTube har sprunget ut av spillsamfunnet.  Stadig flere barn og unge oppgir også YouTube-stjerne som et framtidig yrkesvalg. De som har mange treff og abonnenter på YouTube kan tjene store penger. Barn i dag blir referert til digitalt innfødte, da de har oppvokst med digital teknologi. De er digitalt kompetente. Det at de er muligens mer kompetente digitalt enn sine foreldre og lærere bør føre til at de er kritiske til funn på internett og hva de lar seg bli påvirket av. De blir påvirket fra mange hold og ikke kun positivt. Det er viktig å vite om negative og mørke samfunn på internett, som barn og ungdom dessverre har lett tilgang til (Amdam, 2017). 

21st century learning

Ludvigsen-utvalge, fikk mandat til å se på hva elever trenger å lære i framtiden, og laget en NOU for Kunnskapsdepartementet, «Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser». Dette utvalget fremhever et kompetansebegrep istedenfor begrepet -ferdigheter, som er gjennomgående i Kunnskapsløftet. Kompetansebegrepet involverer både kognitive og praktiske ferdigheter, samt sosial og emosjonell læring og utvikling. I tillegg er det en forventning om at det må foreligge en endring fra å ha kunnskap til å kunne bruke kunnskap. Utvalget skriver: «Det sentrale poenget med kompetanse er anvendelse, det vil si kapasitet til å ta i bruk kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver» (Ludvigsen-Utvalget, 2015, s. 10).

Det finnes flere ulike rammeverk, men det som er felles for alle er at de opererer med tre kompetanseområder. Grunnleggende kompetanse, Tverrfaglig / fagovergripende / metakompetanse og Livskompetanse. Digital kompetanse blir hovedsakelig plassert inne i rammeverkene, som del av grunnleggende kompetanse.

Ludvigsen utvalget har inndelt rammeverket med 3 hovedkompetanseområder, for så å inndele dem i 10 kompetanser.

1.     Grunnleggende kompetanse: 

1.1.  Fagspesifikk kompetanse

1.2.  Digital kompetanse/Information literacy 

2.     Tverrfaglig/fagovergripende/metakompetanse: 

2.1.  Kommunikasjon og samarbeid 

2.2.  Kreativitet og innovasjon 

2.3.  Kritisk tenkning og problemløsning 

2.4.  Metakognisjon, lære å lære, Kontekstuell læring. Tverrfaglig læring. 

3.     Livskompetanse: 

3.1.  Personlig og sosialt ansvar – etisk og emosjonell bevissthet 

3.2.  Kulturell bevissthet og kompetanse 

3.3.  Liv og karriere/jobbkompetanse 

3.4.  Borgerskap – lokalt og globalt

 (Ludvigsen-Utvalget, 2015, ss. 22-24).

P21 modellen, (bildet) er en Amerikansk rammemodell som har som formål å hjelpe pedagoger med å forberede elevene til 21st Century. Denne modellen samsvarer med de tre kompetanseområdene. De er inndelt etter:

1.     Sentrale fag 3Rs

2.     Læringsferdigheter og innovasjon 4Cs

3.     Livsferdigheter

I motsetning til vårt rammeverk er teknologi uthevet i P21-modellen for seg selv i «Ferdigheter i informasjon, media og teknologi».

                                                                     Figur 1-P21's Framework for 21st Century Learning illustrates how the Four Cs skills are incorporated into a larger context (Wikipedia)

Læringsferdigheter og innovasjon 4Cs:

1.     Critical thinking

2.     Communication

3.     Collaboration

4.     Creativity

Sentrale fag 3Rs:

1.     Reading

2.     wRiting

3.     aRithmetic

(Kolk, 2017) 

Mitt arbeid er ikke noe nytt og fremmed, men jeg må planlegge hvordan kombinere disse syv punktene til alle elevene. Det samme ser jeg med Ludvigsen-utvalget sine 10 kompetanser. De bygger på grunnleggende kunnskaper, ispedd med metakognisjon, altså tanken om ens læring, og ikke minst, hvem man er som individ, og hvem man ønsker å være i fremtiden.

“21st Century Skills” handler om å utnytte læring i sammenheng med den verden vi lever i. Teknologi er kun et verktøy for å hjelpe å lære 21. århundrets ferdigheter, på samme måte som tidligere, penn og papir (Harman & Amdam).

Min undervisning

Fra nå av bør en undervisningsøkt inneholde et problem som må løses, elevene må få tenke ut hvordan kan dette løses. Denne prosessen skal skje i samarbeid med andre. På denne måten får elevene snakket sammen, testet ut teorier og tanker de har sammen med andre, samtidig som de får hørt andre sine tanker og må ta hensyn til dem. Utfallet er at elevene skal produsere noe bra, ha et godt læringsutbytte. Det er dette fremtiden trenger, noe nytt og kreativt, som kan brukes og er verdifullt. Det er ikke reproduksjon som er målet, men ny kunnskap hos alle elevene. Denne type undervisning har ikke jeg og jeg syns dette ser spennende ut. Det jeg har er elever som er vant å bli fortalt hva de skal gjøre, hvordan de skal løse oppgaver og hvordan de skal oppføre seg, og har de løst oppgaver og samtidig oppført seg, er nok jeg godt fornøyd. Nå høres jeg aldeles kjedelig ut, men jeg er ganske så sikker på at jeg ikke er alene som lærer som har ordinær undervisning, men burde prøve ut 21st Century-undervisning. På den annen side er jeg god på samarbeid og samtale i lag om all verdens tema i tar opp. Nå vet jeg at samarbeid ikke oppstår kun fordi man sitter ved siden av hverandre. Det jeg syns er viktig er at alle må bli hørt, om ikke av meg i alt, men i alle fall av noen, og det kan være lettere å være aktiv når man arbeider sammen om en oppgave. Når vi bruker PC og internett er vi opptatt av hvilke sider vi besøker, om de er grei å bruke og om vi treffer sider vi ikke ønsker å treffe. Elevene har god kjennskap til sider vi ikke skal bruke. 

Jeg har oppdaget i min søken hos elevene mine at noen er aktive YouTubere. De har laget videoer og lagt dem ut. Disse videoene har vi sett på i klasserommet og plutselig har vi en felles opplevelse av noe de har laget, og vi deler. Nå er det flere som prøver å få laget videoer i lag. Dette har fått meg til å tenke. Jeg trenger å endre fokus fra hva jeg kan lære dem, til hva de kan lære meg og medelevene deres. På denne måten vil det bli en felles livslæring blant dem. 

Avslutningsvis vil jeg si at jeg dessverre har hatt den oppfatningen at læring i 21st Century, er ved bruk av teknologi. Jeg har ikke forstått at teknologi er kun et verktøy for å finne den rette innfallsvinkelen. Jeg har følt meg kompetent med Smart Board-kurs og relativ god kjennskap til bruk av digitale verktøy. Videre har jeg tenkt på at målet med undervisning er at elevene skal oppnå målene i LK06, deriblant digitale ferdigheter, som har ført til at jeg har hatt fokus på å bruke teknologi i de forskjellige fagene. Som tidligere sagt er den digitale delen integrert i fagspesifikke områder. Det overlater til meg som pedagog et visst ansvar for å vurdere hvilke teknologier som skal tas i bruk, og mer planlegging for elevsentrerte oppgaver.

Undervisning i 21st Century-ånd, innebærer ikke tilførsel av noe nytt i klasserommet. De grunnleggende kunnskapene er allerede tilstede, sammen med tanken om læring, metakognisjon. På denne måten øker elevenes kreative tankesett og de blir mer utfordret til å løse ulike utfordringer.

Referanser

Amdam, S. H. (2017, oktober 19.). DKL111. V40-41 Skulen i (medie)samfunnet - Barn og unges mediekultur i møte med skule og samfunn. Høgskolen i Volda. Hentet fra V40-41 Skulen i (medie)samfunnet - Barn og unges mediekultur i møte med skule og samfunn.

Harman, J., & Amdam, S. H. (u.d.). LÆRING, KUNNSKAP OG 21ST CENTURY SKILLS. Hentet fra DKL111: file:///C:/Users/Admin/AppData/Local/Packages/Microsoft.MicrosoftEdge_8wekyb3d8bbwe/TempState/Downloads/DKL111-Laering-kunnskap-og-21st-century-skills_H17-.pdf

Kolk, M. (2017, oktober 19.). Tech4learning. Hentet fra The 21st century classroom where the 3 Rs meet the 4 Cs: http://web.tech4learning.com/blog-0/bid/45149/The-21st-century-classroom-where-the-3-R-s-meet-the-4-C-s

Krokan, A. (2012). Smart Læring. Bergen: Fagbokforlaget.

Ludvigsen-Utvalget. (2015, Juni 15.). NOU 2015:8. Hentet fra Regjeringen.no: http://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/nou-2015-8/

Wikipedia.(2017,November 04.) Hentet fra: https://en.wikipedia.org/wiki/Four_Cs_of_21st_century_learning

FN-DAGEN 2017 - CANVA

Vi skal feire FN-dagen i år som alle andre år. Det er tradisjon på vår skole at det er 3. klassingene som har morgensamling, samt solidaritets kafé, hvor inntektene uavkortet går til Prosjekt Håpet, barn og familie, et dagsenter i Brasil. Barna har laget tegninger til rettigheter. Det skal lages en presentasjon av dem med tekst til. Jeg scannet dem inn, og tenkte ikke på at de ikke kunne være i PDF, format. Derfor lagde jeg nå, en enkel presentasjon, som viser litt hva vi har arbeidet med. Tanken var at jeg scanner de inn, og noen barn skriver på tekst, som også skal sies: Alle barn har rett til...

Kommentar 28.10.17
Har prøvd nå med elevene, men de kan ikke bruke dette programmet fordi det ikke er Feide pålogging. Elevene har ikke Facebook, g-konto eller e-post, de er feide brukere. Hvordan kan jeg løse dette?

21st Century- The 4 C`s

Canva

Læringsnettverk

Delingskulturen har stor fart inn i skolene med den hensikt å spare tid og arbeidsmengde. Saken er slik at det er mange som underviser i de samme temaene hver uke, og er det da ikke naturlig å dele filer, informasjon, kunnskaper og alt annet av interesse for faget. På den annen side, det hender òg at man som pedagog, går tom for ideer eller mangler inspirasjon. Er det ikke da lurt å finne inspirasjon på sosiale medier som for eksempel Pinterest, er det ikke lurt å skaffe seg et profesjonelt læringsnettverk?

(www.youtube.com)

Et profesjonelt læringsnettverk er et nettverk for personer innenfor et bestemt fagfelt eller yrkesgruppe. Georg Siemens, starter av konnektivismen, sier at et personlig læringsnettverk er «åpne digitale tjenester og ressurser som settes sammen av den som skal lære» (Krokan, 2012, s. 145). Konnektivismen er en teori om læring i nettverk der individet står i sentrum (Krokan, 2012, s. 130). I et slikt perspektiv blir det viktig at skolen legger til rette for å bygge egne personlige læringsnettverk (Krokan, 2012, s. 32). Personer og andre typer ressurser i nettverkene er noder (Krokan, 2012, s. 130). Eksempler på noder i mitt tilfelle er grupper for pedagoger og grupper for forskjellige fagfelt, for eksempel; engelsklærere, matematikk og status lærer grupper på Facebook. Som lærer tenker jeg det er lurt å skape meg et eget personlig læringsnettverk. På denne måten kan jeg sette min egen læring og kunnskapsutvikling i system med mine interesser, koblinger til venner og andre, som felles skaper mitt læringsnettverk. Det finnes ikke noe fasit på hvilke ressurser man bør bruke, eller hvordan man bør bruke dem, men det som er sikkert er at den beste læringen skjer gjennom dialog, samarbeid og god delingskultur, både av kunnskaper og erfaringer (NDLA, 2017).

Ulemper med et personlig læringsnettverk

En ulempe med å lære på denne måten, er at det ikke appellerer til alle. Særlig ikke de som er flinke til å lære på den tradisjonelle måten, eller de som ikke behersker de nye digitale læremidlene (Krokan, 2012, s. 146).

En annen utfordring med læringsnettverk er at det tar lang tid å bygge opp, og holde det ved like. Det kan være vanskelig fordi man vet ikke helt hvordan man skal få det til å virke. Spørsmål som hvordan og i hvilken grad skal man delta kan variere fra gruppe til gruppe. En tommelfinger-regel er at man bør dele ofte og lite. Blir det for sjelden nyheter fra deg, eller for mye på en gang, kan dine koblinger miste interessen for ditt nettverk, samt at dette ikke en god delingskultur. For at man skal sikre en god delingskultur, bør det være en rutine for hvordan og når man deler, ellers er det lett for at det blir i rykk og napp, og da kan man miste oversikten. Til slutt kan vi si at hvis man gjør for mange koblinger, kan man miste kontrollen. Koblingene bør være i samme interessefelt som du selv har, for eksempel i fag eller yrke (Dalen, 2017). Twitter er et godt sosialt nettverk for fagligkobling. Der kan man stille et spørsmål og man får raskt et seriøst svar.

Hvorfor ha et personlig læringsnettverk

Et personlig læringsnettverk skiller ikke mellom formell og uformell læring. Man får tilgang til ressurser og ideer man ellers ikke ville hatt. Læringsnettverket tar utgangspunkt i de ressursene vi ønsker og er tilpasset våre personlige behov. Når nettverket er etabler er det selvorganiserende (Krokan, 2012, s. 145). Videre er det positivt å ha mulighetene for et bredt samarbeid, uten fysiske grenser. Man har en arena for refleksjon, læring og deling på tvers av alle landegrenser.

Mitt læringsnettverk

Jeg har eget læringsnettverk basert på grupper jeg følger på Facebook, sider på Pinterest, samt at jeg abonnerer på forskjellige personer, institusjoner, sanger og leksjoner på YouTube. Jeg har G+ konto og LinkedIn. I tillegg abonnerer jeg på nyhetsbrev fra en rekke nettsteder. Jeg vil påstå at jeg har et stort nok nettverk.

Dalen fra Kjøkkenfesten, skriver det er viktig å ikke blande ditt private nettverk og det offentlige nettverket ditt. Jeg kan trygt si at her har jeg gjort feil. Jeg har kun et nettverk, hvor jeg både er privat og offentlig. En salig blanding. Dette bør jeg sikkert rette opp i så fort som mulig.

Personlig læringsnettverk som en del av undervisningen

Denne delen er to delt. Den første er for meg som pedagog og den andre for elevene. Jeg begynner med den første. Det er helt klart fordeler med personlig læringsnettverk for meg. Jeg bruker det til både som forberedelse og som inspirasjon til undervisning. Abonnement på nyhetsbrev er en nyttig informasjonskanal til meg selv, på denne måten holder jeg meg oppdatert. Digitale sider er de første til å oppdatere på det siste. Jeg ser også at det er arbeidsbesparende i forhold til planlegging av undervisning.

Å undervise elevene ved å bruke digitale tjenester og verktøy endrer den tradisjonelle undervisningen og arbeidsmåten. Samarbeid og deling blir viktig i deres læreprosess. Her ender vi tilbake til konnektivismen som ble nemt innledningsvis. Konnektivsismen bygger på den sosialkonstruktivistiske samarbeidsteorien av Lev Vygotskys. Vi vet at vi lærer bedre i fellesskap.

To hoder tenker bedre enn ett!

(http://www.maynineteen.co.uk/author/jo-prosser/)

Referanser

Dalen, J. (2017, oktober 01.). Kjøkkenfesten. Hentet fra 7 forutsetninger for en god delingskultur: https://www.kjokkenfesten.no/2011/04/04/7-forutsetninger-for-en-god-delingskultur/

Krokan, A. (2012). Smart Læring. Bergen: Fagbokforlaget.

NDLA. (2017, Oktober 01.). Personlige og profesjonelle læringsnettverk. Hentet fra Nasjonal digital læringsarena: http://ndla.no/nb/node/107653?fag=102783

Wikipedia. (2017, oktober 05.) Sosiokulturelt læringssyn . Hentet fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Sosiokulturelt_l%C3%A6ringssyn

Youtube. (2017, oktober 05.) Overview of connectivism. Hentet fra: https://www.youtube.com/watch?              v=yx5VHpaW8sQ&feature=share
YouTube. (2017, November 04.) What is a PLN. Hentet fra: https://www.youtube.com/watch? time_continue=10&v=TsvKY1KZLh0

Lærerrollen; før, nå og fremtiden.

Samfunnet er forandret fra jeg gikk på barneskolen til i dag, men mange av de grunnleggende ideene bak skolen er lite endret. Krokan (2012), skriver at selv om undervisningspraksis og skolehverdagen for barna er en annen i dag, enn for noen år tilbake, er grunnprinsippene i organiseringen av skolen imidlertid relativ lik (Krokan, 2012, s. 22). Tanken på meg selv som elev på barneskolen på 80-tallet, og meg selv som lærer i dag i barneskolen er ganske artig. Jeg kan ikke sånn uten videre, sammenligne de to lærer-rollene, men jeg skal prøve å sammenligne min lærer fra barneskolen, med meg selv i dag i barneskolen. Dette blir naturligvis med utgangspunkt i erindringer fra et barn. Min lærer var en meget trygg og god voksen, og det tror og håper jeg at jeg også er for mange elever på vår skole.

Lærerrollen

Det har naturligvis vært noen endringer i denne perioden. Jeg hadde en kvinnelig lærer. Vi tiltalte henne som Frøken. Hva hun heter vet jeg ikke, og har aldri visst.  Jeg husker henne som en voksen person som hadde all verdens tid. Det som var viktig var høflighet, skikk og bruk, lesing og sang, gjerne salmer. Jeg husker mine foreldre fortalte hun ringte hjem og informerte dem om hvordan det var på skolen, hvordan det gikk med meg osv. Mine foreldre forventet at hun ringte og tok kontakt. I motsetning til nå, hvor det er forventninger til foreldre om å komme på foreldremøter og utviklingssamtaler. Det møtte aldri mine foreldre på, hvorfor skulle de det? Frøken, ville jo ringe og fortelle dem det de trengte å vite.

Forskning av bl.a. Hattie (2009), slår fast at læreren har størst betydning for det som foregår i klasserommet. Relasjonen mellom lærer og elev, lærer og gruppe er viktig for læringsresultatet hos elevene. I fremtiden, akkurat som nå, har lærerne ansvaret for den faglige, så vel som den sosiale, utviklingen til den enkelte elev.

Frøken, var en leder i klasserommet, selv om jeg ikke tror jeg tenkte på henne som leder, men kun som frøken, som ville jeg skulle lære å lese og multiplikasjonstabellen. Jeg ser på meg selv som klasseleder, og min oppgave er å lære elevene å lære, det fører meg videre til hvilke metoder ble brukt og blir de brukt i dag og?

Metoder

Digital teknologi har gjort inntog i klasserommene, men det er ikke teknologien i seg selv, men måten vi bruker den på, som skaper endringer. Når mye av vår teknologi i skolen gjøres innen rammene av det tradisjonelle, skapes ikke de endringene som mange mener er både nødvendige og ønskelige. På denne måten har ikke metodene i skolen endret seg i stor grad. Vi bruker teknologi som verktøy, ikke som en naturlig del av undervisningen, slik som pair og blyant. Det er lærere som syns at datamaskiner er forstyrrende i sin undervisning, for de passer ikke inn i de tradisjonelle undervisningsformene (Krokan, 2012, s. 155).

Til alle læreverk, fins det lærerveiledninger. De er godt beskrevet hva jeg kan gjøre i min undervisning, og hvordan elevene kan nå måla sine.. Nå har ikke jeg kjennskaper til om Frøken brukte lærerveiledninger til sin undervisning, men jeg antar det. Det som er den store forskjellen da til nå, er at jeg har all verdens muligheter til å ikke bruke dem. Jeg kan velge å ikke bruke dem. Jeg kan søke på internett, bruke ideer jeg har fått på grupper som jeg er medlem av på Facebook, Pinterest eller andre ressurser jeg følger, som for eksempel Malimo og Spireserien. Det er så mange innfallsvinkler og opplegg tilgjengelig, at jeg må være kritisk til bruken. Jeg må ha en klar plan på hva jeg vil oppnå med å bruke disse ideene, denne teknologien, videoene osv.

Jeg husker ikke hvilket leseverk jeg selv hadde i småskolen, men tror gjerne at det var noe alla`, Odd Haugstad sin ABC-en. Jeg husker å lese setninger som; Ole se sol. Ole se bil, bilen biler, osv. Så lite spennende og engasjerende at salmeboka ble faktisk min lesestart. Jeg likte å synge, ikke å lese. Det å lære å lese, vet jeg ikke om lar seg gjøre på datamaskin. Det er noe annet å lese digitalt enn på papir, men når du allerede er en god leser, er det lett å bli enda bedre leser på digitalt utstyr, men er vi kommet der enda?

Fremtidens lærerrolle

Dagens lærere blir kritisert for lite vilje til endring, men Helleve (2016) skriver i Den digitale lærergenerasjonen. Utfordringer og muligheter, at det skyldes behovet for kontroll. Kontroll er legitimt for ledere, men det fører til at det er utrygt å prøve ut nye undervisningsformer. Den største gleden en lærer kan ha er å skape noe nytt som fører til elevers læring, så som leder må man tørre å prøve ut mye nytt. Helleve (2016), skriver om IRE-kommunikasjon i klasserommet. Denne kommunikasjonsformen holder i dag på å bli bytte ut med læresamtalen og lignende. I min arbeidskommune er det enighet om fokus på Leslos og læresamtalen med åpne autentiske spørsmål. Samtalen skal skiftes fra lærer til elev, målet er at elevene skal være muntlige aktive. Det er elevene som har samtaletiden, lærerne sin rolle er å lytte og veilede. Disse metodene passer også godt i lag med bruk av digital teknologi. Elevene hjelper hverandre, samtaler i lag, finner informasjon, deler kunnskaper, skaper og utvikler seg selv. Lærer observerer, lytter og veileder.

Videre ser jeg for meg at fremtidens lærere vil være mere aktive i bruken av IKT i sin undervisning. Dette vil føre til at lærerne vil påvirke elevenes digitale kompetanse, og den digitale avstanden som nå er mellom lærerne og elevene vil minke. Lærerne vil få troen på IKT som en naturlig del av undervisningen, slik som blyant og papir.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg virkelig håper at endringene som kommer, aldri vil føre til at de voksne ikke ser og hører elevene. Kanskje det er derfor en endring mot mer digital kompetanse er så viktig, det å møte elevene på deres arena, ikke kun på de tradisjonelle skolearenaene som tradisjonelt har vært her.

Referanser

Hattie, J. (2009). Visible Learning: A Synthesis of Over 800 Meta-Analyses Relating to Achievement. New York: Routledge.

Helleve, I. (2016). Den komplekse lærerrollen. I I. Helleve, A. G. Almås, & B. Bjøkelo, Den digitale lærergenerasjonen. Utfordringer og muligheter (ss. 24-42). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Krokan, A. (2012). Smart Læring. Bergen: Fagbokforlaget.