Mappeoppgave 3 - Veke 41

Samfunnet endrer seg fort og vi ser barn og unge ha en aktiv rolle i det digitale livet, men de har en passiv holdning på skolen. Jeg må stille meg selv spørsmålet hva er målet med min undervisning. Det kan være så enkelt som at elevene skal lære å lese, skrive og regne, men det er for snever synsvinkel. Undervisningen i dag, må engasjere elevene for å klargjøre dem til å bli aktive samfunnsborgere. De skal være aktive i The 21st Century og for at skolen skal kunne hjelpe elevene med dette, må vi ha endringer i klasserommet. Ofte når vi snakker om endringer i klasserommet, endrer vi ved å innføre flere tiltak og elementer for meg som pedagog og gjennomføre. Tanken nå er ikke å implementere noe nytt, men endre måten jeg planlegger for min undervisning og endre tankesettet til elevene. Min oppgave skal være å få elevene til å finne informasjon, være motivert for å finne informasjon, lære elevene til å være kritisk i sin leting etter informasjon. Når barn lærer utenfor skolen og ordinære arenaer som det forventes et læringsutbytte, lærer de vanligvis sammen med andre og ved at de har et ønske om å lære, altså interessebasert læring. Tenker spesielt på Sugata Mitra som gjennom 10 års forskning beviste at barn kan tilegne seg meget avansert kunnskap på egenhånd, så lenge motivasjonen er tilstede (Krokan, 2012, s. 17).

Er det ikke dette som er utfordringen for skolen i dag? Hvordan få elevene til å interessere seg i slik grad at vitetrangen blomstrer? 

Mediekultur og læring

Barn og unge sin mediebruk flyter mellom ulike kanaler og samfunn. De forholder seg til mange slags typer sosiale medier. Vi kan skille mellom ulike teknologier, mellom typer av funksjonalitet, vi kan se på i hvilken grad de fjerner skillet mellom privat og offentlig rom og vi kan se på i hvilken grad de ligner på eller er forskjellige fra direkte kommunikasjon. Kaplan og Haenlein(2010) delte inn sosiale medier i seks typer.

1.     Samarbeidsteknologi: Google Document og wikier

2.     Blogger: Wordpress og Blogger

3.     Innholdssamfunn: YouTube og Fllickr

4.     Sosiale nettverkstjenester: Facebook og LinkedIn

5.     Virtuelle sosiale verdener: Second Live

6.     Nettbaserte dataspill: Massively multiplayer online role-playing games (MMORPG)

(Krokan, 2012, ss. 73-74).

Barn og unge bruker disse mediene i en kombinasjon med hverandre. Noen av de virkelig store stjernene på YouTube har sprunget ut av spillsamfunnet.  Stadig flere barn og unge oppgir også YouTube-stjerne som et framtidig yrkesvalg. De som har mange treff og abonnenter på YouTube kan tjene store penger. Barn i dag blir referert til digitalt innfødte, da de har oppvokst med digital teknologi. De er digitalt kompetente. Det at de er muligens mer kompetente digitalt enn sine foreldre og lærere bør føre til at de er kritiske til funn på internett og hva de lar seg bli påvirket av. De blir påvirket fra mange hold og ikke kun positivt. Det er viktig å vite om negative og mørke samfunn på internett, som barn og ungdom dessverre har lett tilgang til (Amdam, 2017). 

21st century learning

Ludvigsen-utvalge, fikk mandat til å se på hva elever trenger å lære i framtiden, og laget en NOU for Kunnskapsdepartementet, «Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser». Dette utvalget fremhever et kompetansebegrep istedenfor begrepet -ferdigheter, som er gjennomgående i Kunnskapsløftet. Kompetansebegrepet involverer både kognitive og praktiske ferdigheter, samt sosial og emosjonell læring og utvikling. I tillegg er det en forventning om at det må foreligge en endring fra å ha kunnskap til å kunne bruke kunnskap. Utvalget skriver: «Det sentrale poenget med kompetanse er anvendelse, det vil si kapasitet til å ta i bruk kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver» (Ludvigsen-Utvalget, 2015, s. 10).

Det finnes flere ulike rammeverk, men det som er felles for alle er at de opererer med tre kompetanseområder. Grunnleggende kompetanse, Tverrfaglig / fagovergripende / metakompetanse og Livskompetanse. Digital kompetanse blir hovedsakelig plassert inne i rammeverkene, som del av grunnleggende kompetanse.

Ludvigsen utvalget har inndelt rammeverket med 3 hovedkompetanseområder, for så å inndele dem i 10 kompetanser.

1.     Grunnleggende kompetanse: 

1.1.  Fagspesifikk kompetanse

1.2.  Digital kompetanse/Information literacy 

2.     Tverrfaglig/fagovergripende/metakompetanse: 

2.1.  Kommunikasjon og samarbeid 

2.2.  Kreativitet og innovasjon 

2.3.  Kritisk tenkning og problemløsning 

2.4.  Metakognisjon, lære å lære, Kontekstuell læring. Tverrfaglig læring. 

3.     Livskompetanse: 

3.1.  Personlig og sosialt ansvar – etisk og emosjonell bevissthet 

3.2.  Kulturell bevissthet og kompetanse 

3.3.  Liv og karriere/jobbkompetanse 

3.4.  Borgerskap – lokalt og globalt

 (Ludvigsen-Utvalget, 2015, ss. 22-24).

P21 modellen, (bildet) er en Amerikansk rammemodell som har som formål å hjelpe pedagoger med å forberede elevene til 21st Century. Denne modellen samsvarer med de tre kompetanseområdene. De er inndelt etter:

1.     Sentrale fag 3Rs

2.     Læringsferdigheter og innovasjon 4Cs

3.     Livsferdigheter

I motsetning til vårt rammeverk er teknologi uthevet i P21-modellen for seg selv i «Ferdigheter i informasjon, media og teknologi».

                                                                     Figur 1-P21's Framework for 21st Century Learning illustrates how the Four Cs skills are incorporated into a larger context (Wikipedia)

Læringsferdigheter og innovasjon 4Cs:

1.     Critical thinking

2.     Communication

3.     Collaboration

4.     Creativity

Sentrale fag 3Rs:

1.     Reading

2.     wRiting

3.     aRithmetic

(Kolk, 2017) 

Mitt arbeid er ikke noe nytt og fremmed, men jeg må planlegge hvordan kombinere disse syv punktene til alle elevene. Det samme ser jeg med Ludvigsen-utvalget sine 10 kompetanser. De bygger på grunnleggende kunnskaper, ispedd med metakognisjon, altså tanken om ens læring, og ikke minst, hvem man er som individ, og hvem man ønsker å være i fremtiden.

“21st Century Skills” handler om å utnytte læring i sammenheng med den verden vi lever i. Teknologi er kun et verktøy for å hjelpe å lære 21. århundrets ferdigheter, på samme måte som tidligere, penn og papir (Harman & Amdam).

Min undervisning

Fra nå av bør en undervisningsøkt inneholde et problem som må løses, elevene må få tenke ut hvordan kan dette løses. Denne prosessen skal skje i samarbeid med andre. På denne måten får elevene snakket sammen, testet ut teorier og tanker de har sammen med andre, samtidig som de får hørt andre sine tanker og må ta hensyn til dem. Utfallet er at elevene skal produsere noe bra, ha et godt læringsutbytte. Det er dette fremtiden trenger, noe nytt og kreativt, som kan brukes og er verdifullt. Det er ikke reproduksjon som er målet, men ny kunnskap hos alle elevene. Denne type undervisning har ikke jeg og jeg syns dette ser spennende ut. Det jeg har er elever som er vant å bli fortalt hva de skal gjøre, hvordan de skal løse oppgaver og hvordan de skal oppføre seg, og har de løst oppgaver og samtidig oppført seg, er nok jeg godt fornøyd. Nå høres jeg aldeles kjedelig ut, men jeg er ganske så sikker på at jeg ikke er alene som lærer som har ordinær undervisning, men burde prøve ut 21st Century-undervisning. På den annen side er jeg god på samarbeid og samtale i lag om all verdens tema i tar opp. Nå vet jeg at samarbeid ikke oppstår kun fordi man sitter ved siden av hverandre. Det jeg syns er viktig er at alle må bli hørt, om ikke av meg i alt, men i alle fall av noen, og det kan være lettere å være aktiv når man arbeider sammen om en oppgave. Når vi bruker PC og internett er vi opptatt av hvilke sider vi besøker, om de er grei å bruke og om vi treffer sider vi ikke ønsker å treffe. Elevene har god kjennskap til sider vi ikke skal bruke. 

Jeg har oppdaget i min søken hos elevene mine at noen er aktive YouTubere. De har laget videoer og lagt dem ut. Disse videoene har vi sett på i klasserommet og plutselig har vi en felles opplevelse av noe de har laget, og vi deler. Nå er det flere som prøver å få laget videoer i lag. Dette har fått meg til å tenke. Jeg trenger å endre fokus fra hva jeg kan lære dem, til hva de kan lære meg og medelevene deres. På denne måten vil det bli en felles livslæring blant dem. 

Avslutningsvis vil jeg si at jeg dessverre har hatt den oppfatningen at læring i 21st Century, er ved bruk av teknologi. Jeg har ikke forstått at teknologi er kun et verktøy for å finne den rette innfallsvinkelen. Jeg har følt meg kompetent med Smart Board-kurs og relativ god kjennskap til bruk av digitale verktøy. Videre har jeg tenkt på at målet med undervisning er at elevene skal oppnå målene i LK06, deriblant digitale ferdigheter, som har ført til at jeg har hatt fokus på å bruke teknologi i de forskjellige fagene. Som tidligere sagt er den digitale delen integrert i fagspesifikke områder. Det overlater til meg som pedagog et visst ansvar for å vurdere hvilke teknologier som skal tas i bruk, og mer planlegging for elevsentrerte oppgaver.

Undervisning i 21st Century-ånd, innebærer ikke tilførsel av noe nytt i klasserommet. De grunnleggende kunnskapene er allerede tilstede, sammen med tanken om læring, metakognisjon. På denne måten øker elevenes kreative tankesett og de blir mer utfordret til å løse ulike utfordringer.

Referanser

Amdam, S. H. (2017, oktober 19.). DKL111. V40-41 Skulen i (medie)samfunnet - Barn og unges mediekultur i møte med skule og samfunn. Høgskolen i Volda. Hentet fra V40-41 Skulen i (medie)samfunnet - Barn og unges mediekultur i møte med skule og samfunn.

Harman, J., & Amdam, S. H. (u.d.). LÆRING, KUNNSKAP OG 21ST CENTURY SKILLS. Hentet fra DKL111: file:///C:/Users/Admin/AppData/Local/Packages/Microsoft.MicrosoftEdge_8wekyb3d8bbwe/TempState/Downloads/DKL111-Laering-kunnskap-og-21st-century-skills_H17-.pdf

Kolk, M. (2017, oktober 19.). Tech4learning. Hentet fra The 21st century classroom where the 3 Rs meet the 4 Cs: http://web.tech4learning.com/blog-0/bid/45149/The-21st-century-classroom-where-the-3-R-s-meet-the-4-C-s

Krokan, A. (2012). Smart Læring. Bergen: Fagbokforlaget.

Ludvigsen-Utvalget. (2015, Juni 15.). NOU 2015:8. Hentet fra Regjeringen.no: http://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/nou-2015-8/

Wikipedia.(2017,November 04.) Hentet fra: https://en.wikipedia.org/wiki/Four_Cs_of_21st_century_learning