Læringsnettverk

Delingskulturen har stor fart inn i skolene med den hensikt å spare tid og arbeidsmengde. Saken er slik at det er mange som underviser i de samme temaene hver uke, og er det da ikke naturlig å dele filer, informasjon, kunnskaper og alt annet av interesse for faget. På den annen side, det hender òg at man som pedagog, går tom for ideer eller mangler inspirasjon. Er det ikke da lurt å finne inspirasjon på sosiale medier som for eksempel Pinterest, er det ikke lurt å skaffe seg et profesjonelt læringsnettverk?

(www.youtube.com)

Et profesjonelt læringsnettverk er et nettverk for personer innenfor et bestemt fagfelt eller yrkesgruppe. Georg Siemens, starter av konnektivismen, sier at et personlig læringsnettverk er «åpne digitale tjenester og ressurser som settes sammen av den som skal lære» (Krokan, 2012, s. 145). Konnektivismen er en teori om læring i nettverk der individet står i sentrum (Krokan, 2012, s. 130). I et slikt perspektiv blir det viktig at skolen legger til rette for å bygge egne personlige læringsnettverk (Krokan, 2012, s. 32). Personer og andre typer ressurser i nettverkene er noder (Krokan, 2012, s. 130). Eksempler på noder i mitt tilfelle er grupper for pedagoger og grupper for forskjellige fagfelt, for eksempel; engelsklærere, matematikk og status lærer grupper på Facebook. Som lærer tenker jeg det er lurt å skape meg et eget personlig læringsnettverk. På denne måten kan jeg sette min egen læring og kunnskapsutvikling i system med mine interesser, koblinger til venner og andre, som felles skaper mitt læringsnettverk. Det finnes ikke noe fasit på hvilke ressurser man bør bruke, eller hvordan man bør bruke dem, men det som er sikkert er at den beste læringen skjer gjennom dialog, samarbeid og god delingskultur, både av kunnskaper og erfaringer (NDLA, 2017).

Ulemper med et personlig læringsnettverk

En ulempe med å lære på denne måten, er at det ikke appellerer til alle. Særlig ikke de som er flinke til å lære på den tradisjonelle måten, eller de som ikke behersker de nye digitale læremidlene (Krokan, 2012, s. 146).

En annen utfordring med læringsnettverk er at det tar lang tid å bygge opp, og holde det ved like. Det kan være vanskelig fordi man vet ikke helt hvordan man skal få det til å virke. Spørsmål som hvordan og i hvilken grad skal man delta kan variere fra gruppe til gruppe. En tommelfinger-regel er at man bør dele ofte og lite. Blir det for sjelden nyheter fra deg, eller for mye på en gang, kan dine koblinger miste interessen for ditt nettverk, samt at dette ikke en god delingskultur. For at man skal sikre en god delingskultur, bør det være en rutine for hvordan og når man deler, ellers er det lett for at det blir i rykk og napp, og da kan man miste oversikten. Til slutt kan vi si at hvis man gjør for mange koblinger, kan man miste kontrollen. Koblingene bør være i samme interessefelt som du selv har, for eksempel i fag eller yrke (Dalen, 2017). Twitter er et godt sosialt nettverk for fagligkobling. Der kan man stille et spørsmål og man får raskt et seriøst svar.

Hvorfor ha et personlig læringsnettverk

Et personlig læringsnettverk skiller ikke mellom formell og uformell læring. Man får tilgang til ressurser og ideer man ellers ikke ville hatt. Læringsnettverket tar utgangspunkt i de ressursene vi ønsker og er tilpasset våre personlige behov. Når nettverket er etabler er det selvorganiserende (Krokan, 2012, s. 145). Videre er det positivt å ha mulighetene for et bredt samarbeid, uten fysiske grenser. Man har en arena for refleksjon, læring og deling på tvers av alle landegrenser.

Mitt læringsnettverk

Jeg har eget læringsnettverk basert på grupper jeg følger på Facebook, sider på Pinterest, samt at jeg abonnerer på forskjellige personer, institusjoner, sanger og leksjoner på YouTube. Jeg har G+ konto og LinkedIn. I tillegg abonnerer jeg på nyhetsbrev fra en rekke nettsteder. Jeg vil påstå at jeg har et stort nok nettverk.

Dalen fra Kjøkkenfesten, skriver det er viktig å ikke blande ditt private nettverk og det offentlige nettverket ditt. Jeg kan trygt si at her har jeg gjort feil. Jeg har kun et nettverk, hvor jeg både er privat og offentlig. En salig blanding. Dette bør jeg sikkert rette opp i så fort som mulig.

Personlig læringsnettverk som en del av undervisningen

Denne delen er to delt. Den første er for meg som pedagog og den andre for elevene. Jeg begynner med den første. Det er helt klart fordeler med personlig læringsnettverk for meg. Jeg bruker det til både som forberedelse og som inspirasjon til undervisning. Abonnement på nyhetsbrev er en nyttig informasjonskanal til meg selv, på denne måten holder jeg meg oppdatert. Digitale sider er de første til å oppdatere på det siste. Jeg ser også at det er arbeidsbesparende i forhold til planlegging av undervisning.

Å undervise elevene ved å bruke digitale tjenester og verktøy endrer den tradisjonelle undervisningen og arbeidsmåten. Samarbeid og deling blir viktig i deres læreprosess. Her ender vi tilbake til konnektivismen som ble nemt innledningsvis. Konnektivsismen bygger på den sosialkonstruktivistiske samarbeidsteorien av Lev Vygotskys. Vi vet at vi lærer bedre i fellesskap.

To hoder tenker bedre enn ett!

(http://www.maynineteen.co.uk/author/jo-prosser/)

Referanser

Dalen, J. (2017, oktober 01.). Kjøkkenfesten. Hentet fra 7 forutsetninger for en god delingskultur: https://www.kjokkenfesten.no/2011/04/04/7-forutsetninger-for-en-god-delingskultur/

Krokan, A. (2012). Smart Læring. Bergen: Fagbokforlaget.

NDLA. (2017, Oktober 01.). Personlige og profesjonelle læringsnettverk. Hentet fra Nasjonal digital læringsarena: http://ndla.no/nb/node/107653?fag=102783

Wikipedia. (2017, oktober 05.) Sosiokulturelt læringssyn . Hentet fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Sosiokulturelt_l%C3%A6ringssyn

Youtube. (2017, oktober 05.) Overview of connectivism. Hentet fra: https://www.youtube.com/watch?              v=yx5VHpaW8sQ&feature=share
YouTube. (2017, November 04.) What is a PLN. Hentet fra: https://www.youtube.com/watch? time_continue=10&v=TsvKY1KZLh0