Lærerrollen; før, nå og fremtiden.

Samfunnet er forandret fra jeg gikk på barneskolen til i dag, men mange av de grunnleggende ideene bak skolen er lite endret. Krokan (2012), skriver at selv om undervisningspraksis og skolehverdagen for barna er en annen i dag, enn for noen år tilbake, er grunnprinsippene i organiseringen av skolen imidlertid relativ lik (Krokan, 2012, s. 22). Tanken på meg selv som elev på barneskolen på 80-tallet, og meg selv som lærer i dag i barneskolen er ganske artig. Jeg kan ikke sånn uten videre, sammenligne de to lærer-rollene, men jeg skal prøve å sammenligne min lærer fra barneskolen, med meg selv i dag i barneskolen. Dette blir naturligvis med utgangspunkt i erindringer fra et barn. Min lærer var en meget trygg og god voksen, og det tror og håper jeg at jeg også er for mange elever på vår skole.

Lærerrollen

Det har naturligvis vært noen endringer i denne perioden. Jeg hadde en kvinnelig lærer. Vi tiltalte henne som Frøken. Hva hun heter vet jeg ikke, og har aldri visst.  Jeg husker henne som en voksen person som hadde all verdens tid. Det som var viktig var høflighet, skikk og bruk, lesing og sang, gjerne salmer. Jeg husker mine foreldre fortalte hun ringte hjem og informerte dem om hvordan det var på skolen, hvordan det gikk med meg osv. Mine foreldre forventet at hun ringte og tok kontakt. I motsetning til nå, hvor det er forventninger til foreldre om å komme på foreldremøter og utviklingssamtaler. Det møtte aldri mine foreldre på, hvorfor skulle de det? Frøken, ville jo ringe og fortelle dem det de trengte å vite.

Forskning av bl.a. Hattie (2009), slår fast at læreren har størst betydning for det som foregår i klasserommet. Relasjonen mellom lærer og elev, lærer og gruppe er viktig for læringsresultatet hos elevene. I fremtiden, akkurat som nå, har lærerne ansvaret for den faglige, så vel som den sosiale, utviklingen til den enkelte elev.

Frøken, var en leder i klasserommet, selv om jeg ikke tror jeg tenkte på henne som leder, men kun som frøken, som ville jeg skulle lære å lese og multiplikasjonstabellen. Jeg ser på meg selv som klasseleder, og min oppgave er å lære elevene å lære, det fører meg videre til hvilke metoder ble brukt og blir de brukt i dag og?

Metoder

Digital teknologi har gjort inntog i klasserommene, men det er ikke teknologien i seg selv, men måten vi bruker den på, som skaper endringer. Når mye av vår teknologi i skolen gjøres innen rammene av det tradisjonelle, skapes ikke de endringene som mange mener er både nødvendige og ønskelige. På denne måten har ikke metodene i skolen endret seg i stor grad. Vi bruker teknologi som verktøy, ikke som en naturlig del av undervisningen, slik som pair og blyant. Det er lærere som syns at datamaskiner er forstyrrende i sin undervisning, for de passer ikke inn i de tradisjonelle undervisningsformene (Krokan, 2012, s. 155).

Til alle læreverk, fins det lærerveiledninger. De er godt beskrevet hva jeg kan gjøre i min undervisning, og hvordan elevene kan nå måla sine.. Nå har ikke jeg kjennskaper til om Frøken brukte lærerveiledninger til sin undervisning, men jeg antar det. Det som er den store forskjellen da til nå, er at jeg har all verdens muligheter til å ikke bruke dem. Jeg kan velge å ikke bruke dem. Jeg kan søke på internett, bruke ideer jeg har fått på grupper som jeg er medlem av på Facebook, Pinterest eller andre ressurser jeg følger, som for eksempel Malimo og Spireserien. Det er så mange innfallsvinkler og opplegg tilgjengelig, at jeg må være kritisk til bruken. Jeg må ha en klar plan på hva jeg vil oppnå med å bruke disse ideene, denne teknologien, videoene osv.

Jeg husker ikke hvilket leseverk jeg selv hadde i småskolen, men tror gjerne at det var noe alla`, Odd Haugstad sin ABC-en. Jeg husker å lese setninger som; Ole se sol. Ole se bil, bilen biler, osv. Så lite spennende og engasjerende at salmeboka ble faktisk min lesestart. Jeg likte å synge, ikke å lese. Det å lære å lese, vet jeg ikke om lar seg gjøre på datamaskin. Det er noe annet å lese digitalt enn på papir, men når du allerede er en god leser, er det lett å bli enda bedre leser på digitalt utstyr, men er vi kommet der enda?

Fremtidens lærerrolle

Dagens lærere blir kritisert for lite vilje til endring, men Helleve (2016) skriver i Den digitale lærergenerasjonen. Utfordringer og muligheter, at det skyldes behovet for kontroll. Kontroll er legitimt for ledere, men det fører til at det er utrygt å prøve ut nye undervisningsformer. Den største gleden en lærer kan ha er å skape noe nytt som fører til elevers læring, så som leder må man tørre å prøve ut mye nytt. Helleve (2016), skriver om IRE-kommunikasjon i klasserommet. Denne kommunikasjonsformen holder i dag på å bli bytte ut med læresamtalen og lignende. I min arbeidskommune er det enighet om fokus på Leslos og læresamtalen med åpne autentiske spørsmål. Samtalen skal skiftes fra lærer til elev, målet er at elevene skal være muntlige aktive. Det er elevene som har samtaletiden, lærerne sin rolle er å lytte og veilede. Disse metodene passer også godt i lag med bruk av digital teknologi. Elevene hjelper hverandre, samtaler i lag, finner informasjon, deler kunnskaper, skaper og utvikler seg selv. Lærer observerer, lytter og veileder.

Videre ser jeg for meg at fremtidens lærere vil være mere aktive i bruken av IKT i sin undervisning. Dette vil føre til at lærerne vil påvirke elevenes digitale kompetanse, og den digitale avstanden som nå er mellom lærerne og elevene vil minke. Lærerne vil få troen på IKT som en naturlig del av undervisningen, slik som blyant og papir.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg virkelig håper at endringene som kommer, aldri vil føre til at de voksne ikke ser og hører elevene. Kanskje det er derfor en endring mot mer digital kompetanse er så viktig, det å møte elevene på deres arena, ikke kun på de tradisjonelle skolearenaene som tradisjonelt har vært her.

Referanser

Hattie, J. (2009). Visible Learning: A Synthesis of Over 800 Meta-Analyses Relating to Achievement. New York: Routledge.

Helleve, I. (2016). Den komplekse lærerrollen. I I. Helleve, A. G. Almås, & B. Bjøkelo, Den digitale lærergenerasjonen. Utfordringer og muligheter (ss. 24-42). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Krokan, A. (2012). Smart Læring. Bergen: Fagbokforlaget.