Blog 4: Egen lærerrolle

Ludvigsen–Utvalget er et offentlig utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet. Deres formål er at de skal vurdere i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i fremtiden. En forskergruppe har på bestilling fra utvalget sett på hvilke kompetanser de mest sentrale prosjektene på feltet vektlegger. De enes om ti kompetanser som går igjen i flere prosjekter.

De ti kompetansene er:

– Fagkompetanse

– IKT-kompetanse

– Kommunikasjon og samarbeid

– Kreativitet og innovasjon

– Kritisk tenkning og problemløsning

– Metakognisjon og å lære å lære

– Personlig og sosialt ansvar – etisk og emosjonell bevissthet

– Kulturell bevissthet og kompetanse

– Liv og karriere/jobbkompetanse

– Borgerskap – lokalt og globalt

Flere av disse kompetansene er allerede en del av det norske læreplanverket. En sentral diskusjon på feltet er i hvor stor grad kompetanser for det 21. århundre representerer noe nytt. Det blir argumentert for at disse kompetansene har større betydning i dag enn tidligere, og dermed bør få større plass i skolen (NOU 2014:7 s.117). Det er viktig med implementeringsstrategier som involverer flere aktører, som for eksempel foreldre, lokalsamfunn og universiteter. IKT-området er i rask endring i skolen. Derfor må de legge til rette for kontinuerlig utvikling. Både elever og lærere må være med i deltakende læreprosesser. Utvalget ser på forholdet mellom digital kompetanse og elevenes faglige kompetanse og vurdere hvordan disse kan integreres i elevenes læringsarbeid. Videre legger de til grunn at elevene utvikler sin kompetanse i et samspill mellom faglige, sosiale og emosjonelle sider ved læring, og at læring i skolen handler om å utvikle både kognitive, sosiale og emosjonelle kompetanser. I dagens og morgendagens kunnskapsintensive samfunn blir elever som ikke fullfører grunnopplæringen, være mer sårbar gruppe enn tidligere (NOU 2014:7 s. 130).

Hvordan har jeg endret min undervisningspraksis i forhold til utviklingen i samfunnet?

Dr. Mor beretter at kjernen i designlæring er «making things better» (DKL 112, leksjon 2). En lærer er godt drillet i å lage undervisningsopplegg, både hvor man bruker ordinære læreverk og digital teknologi. Det er akkurat i dette skillet mellom godt håndverk og design, at Dr. Mor griper fatt i meg og min profesjon, i indirekte betydning selvfølgelig. Han påpeker at jeg er en god håndverker, gjør jobben min godt, men stiller og spørsmål til meg om jeg kan gjøre den bedre. Og slik jeg ser det er det akkurat hva Ludvigsen-utvalget og ønsker. Lærerne og skolene skal ta tak i egen praksis, fordi det alltid er rom for forbedringer. I dette blogginnlegget vil jeg se på hvordan min utvikling har vært denne høsten, mitt ansvar for å klargjøre elvene for framtiden, og hvilke muligheter det ligger i å være design lærer.  

Jeg startet på DKL studiet i høst for å lære mer om hvordan bruke teknologi i undervisningen. I det legger jeg å bruke smart tavle og PC mer hensiktsmessig enn jeg gjør i dag. Det har vært en del kurs på smart tavlen og diverse programvarekurs gjennom jobben, men jeg ville ha mer. Det er faktisk en utløsende faktor som fikk meg til å gjøre det og det var en elev hos meg som skulle øve på nasjonal prøve i engelsk, digitalt. Problemene som oppstod var ikke faglige som engelsk, men teknologiske som hvordan bruke en PC. Da forstod jeg at for at elevene skal ha mulighet til å løse fremtidige oppgaver må de være kompetente IT-brukere og jeg kjente på behovet for å kunne mer. På spørsmålet om jeg har hatt en utvikling denne høsten er svaret et rungende ja. Jeg har fått innblikk i mange nettsider som jeg skal prøve mye mer ut i fremtiden. Mange læringsaktiviteter som ligger og venter på at jeg skal tilpasse de og ta de i bruk og dele på nytt, fordi det jeg lager er bra, det er knyttet til læringsmål og kan brukes igjen. Mulighetene er mange når kunnskapens ideer først har slått rot. Jeg har fått tanker om hvordan elevene kan bruke adaptiv læring som hjemmearbeid. Få foreldrene med på banen, invitere de inn i en annen undervisning enn hva de selv og jeg hadde. Antakelig har alle elevene smarttelefoner, hvorfor ikke ta de i bruk, spille Kahoot! på egen mobil. La grensene mellom fritids, - og ordinere undervisningsarenaer viskes ut. I denne settingen ser jeg utfordringene stå i kø. Den første tanken som slår meg er hva med digital mobbing. Digital mobbing er et økende problem. Konfliktrådet har registrert at digital mobbing brer om seg.

– Vi har en god del sånne saker. Vi registrerer det som «trusler, mobbing og ærekrenkelser» og det er et problemområde som øker hvert år og som økte med rundt 100 saker i fjor. Vi er ikke tvil om at økningen skyldes digital mobbing, sa informasjonssjef i Konfliktrådet, Gro Jørgensen, tidligere til NRK (Barnevakten).

Både skolen og foreldre har ansvar for å forhindre at elever mobber eller blir mobbet. Det er barnet selv som avgjør om de er mobbet og skolen har plikt til å gjøre noe viss eleven føler seg mobbet uansett hvordan (Medietilsynet). Redsel for at noen elever vil ta i bruk teknologi for å mobbe, kan ikke tale for å ikke implementere redskapene i undervisningen.

Det overhengende ansvaret jeg har for mine elever er å tilrettelegge undervisningen i så stor grad, at hver enkel elev får den kunnskapen og de ferdighetene de har bruk for, både nå og i fremtiden. Jeg ser klarere nå hvordan jeg kan bruke tiden min mer effektivt. Hvordan jeg kan få elevene mer aktive og fokusert på egen læring, tenker spesielt på vurdering. Jeg ønsker at elevene skal ha til vane å stille spørsmål om hva de skal lære og få kunnskaper om hvor de selv er i forhold til hvor de skal i læringsøyemed. Det handler ikke om hva jeg gjør, men hvordan jeg tilrettelegger til elevene og hvordan de opplever og erfarer aktivitetene. Jeg har fått en klarere oppfatning av hva et godt læringsdesign er og hvordan elevene skal oppnå ønsket læringsutbytte.

Kilder:

Barnevakten. Hentet 20.11.2016 fra: http://barnevakten.no/naadeloes-hverdag-for-nettmobbeofre/

DKL 112, Læringsdesign for framtidas skule. Høgskulen i Volda.

Medietilsynet. Hentet 20.11.2016 fra: http://www.medietilsynet.no/barn-og-medier/nettmobbing/

M2: Engelsk grammatikk i 2. klasse

Selv 2. klassinger skal lære seg engelsk grammatikk. Ikke med pugging og utenatlæring slik undertegnede måtte i sin opplæring, men hvor den grammatiske strukturen blir en naturlig del av språket. Det er 26 elever i denne 2. klassen. Det er en assistent i tillegg til meg som faglærer. Selv om det er ulike ferdigheter, opplever jeg at det er et godt læringsmiljø. Målsetningen i LK 06 som jeg vil bygge dette læringsdesignet rundt er:

• lytte til og forstå enkle instruksjoner på engelsk
• forstå og bruke noen engelske ord, uttrykk og setningsmønstre knyttet til nære omgivelser og egne interesser
• hilse, stille og svare på enkle spørsmål og bruke noen høflighetsuttrykk

Læringsdesign

Begrepet læringsdesign har eksistert i over et tiår, det startet innen forskning og utvikling. Videre er det arbeidet med for at lærere skal få verktøy og strategier for å kunne designe læringsmiljøer av høy kvalitet. Tanken bak læringsdesign er om man gjør undervisning og læring effektiv og systematisk. Dette vil øke sjansen for gjenbruk av designet, som igjen vil føre til forbedret praksis. Et læringsdesign har først og fremst elevene i fokus, designet setter fokus på hvilke opplevelser og aktivitet elevene har (DKL 112, leksjon 2).

Professor Gráinne Conole, Direktør hos Institute of Learning Innovation, står bak 7Cs of Learning Design. Dette er en modell som støtter prinsippene i læringsdesign. De 7C`er står for: Conceptualise, capture, communicate, collaborate, consider, combine og consolidate (DKL 112, leksjon 2). Conceptualise står for visjonen med designet. Hva en planlegger. Hvem planlegger man for, og hvorfor lager man denne planen. Capture, communicate, collaborate og consider står for aktiviteter. Hvilke ressuerser man skal ta i bruk, f.eks. OER og teknologi. Communicate og collaborate hvordan elevene arbeider sammen og finner løsninger i lag.  Consider står for at elevene må få mulighet til å reflektere og vurdere. Combine står for hvordan planen henger sammen, hvordan de forskjellige delene passer sammen. Til slutt er det om hvordan planen kan brukes og deles, consolidate.

Verktøy 

I dette læringsdesignet har jeg brukt verktøyene Padlet og Learning Designer som forarbeid. Disse verktøyene gir god oversikt over læringsdesignet og det gir meg anledning til å kontrollere kvaliteten på designet.

I flere aktiviteter i designet har jeg planlagt å bruke Open Educational Resources (OER). Begrepet ble først introdusert i år 2000 og ble fremmet i forbindelse med å kunne tilby gratis tilgang til pedagogiske ressurser. OECD definerer OER som digitalisert materiale som tilbys fritt og åpent for lærere og elever/studenter til å bruke og gjenbruke for undervisning, læring og forskning (DKL 112, leksjon 7 (OECD, 2007)). Mens læringsobjekter og læringsobjektsamlinger er begreper som hovedsakelig har blitt brukt av kommersielle selskaper, har lærere som har gjort sitt materiell fritt tilgjengelig på nett, stort sett brukt begrepet "Open Educational Resources"(DKL 112, leksjon 7).

Det er også planlagt å bruke læringsteknologi som PC og smartboard. Det er viktig at teknologi ikke kommer i veien for læring, men fører til forbedring eller endring av undervisningen. Den kan forbedre elevenes opplevelse i form av engasjement og læringsutbytte. Ikke for moro (DKL 112, leksjon 8). Videre må elevene få støtte i selvstendig læring, slik Selander og Kress også omtaler i Læringsdesign - i et multimodalt perspektiv. De påpeker viktigheten av at elevene er klar over hva de skal lære ved å spille spill og læringen blir forsterket av at hver enkelt elev har egen PC. Ved at de har egen PC blir de mer engasjert i egen læring (s. 53). Videre kan teknologi forbedre forholdstallet mellom lærer: elev. (DKL 112, leksjon 4).

Læringsutbytte

Det tiltenkte læringsutbytte er at elevene må forstå hva som blir sagt til dem. De må kunne hilse på hverandre og andre voksne og løse oppgaver som er ment til å forsterke forståelsen av språket. Det langsiktige læringsutbyttet er at elevene skal kunne anvende språket, både muntlig og skriftlig.

For å formulere vurderingskriterier bruker jeg Structure of Observed Learning Outcomes, -taksonomi. (SOLO-taksonomi), og Blooms taksonomi. Det jeg ønsker å vite med å bruke disse taksonomiene er hvor læringspotensialet til elevene befinner seg. 

Nivåene i SOLO-taksonomien:

1. Pre-structural: enkel anskaffelse av biter av usammenhengende informasjon, som ikke har noen struktur som gir ingen mening.
2. Unistructural: enkle og åpenbare koblinger er gjort, men betydningen er ikke forstått.
3. Multistructural: en rekke koblinger er gjort, men betydning for helhetsforståelsen, meta-forbindelser mellom dem, er ikke der.
4. Relational: eleven er i stand til å forstå betydningen av delene i forhold til helheten.
5. Abstract: eleven kan lage forbindelser innenfor gitt fagområde, men også utover det og er nå i stand til å generalisere og overføre prinsipper og ideer mellom fagområder.

  (DKL 112, leksjon 3)

Elevene befinner seg på de 3 første nivåene. Enkelte elever har vanker for å lære engelsk, engelsk gir ingen mening. Noen kan enkle ord, engelsk gir litt mening. De raskeste elevene har forståelse, de kan se strukturer og sette sammen enkle setninger.

 (DKL 112, leksjon 4) 

I 1956 utviklet Benjamin Bloom læringsmål-taksonomi. (Blooms-taksonomi). Den er endret mange ganger for å passe inn med dagens teknologi.  Klassifiseringssystemet for ulike læringsmål er blitt et viktig verktøy for pedagoger for å strukturere og forstå læringsprosesser hos elevene. Jeg plasserer elevene på de tre første nivåene. Hukommelse, Forståelse og tillemping.  Alle elevene kan gjenkjenne et ord, artikkel eller flertall, -s. Noen elever kan forklare hva som er regelen til bruk av artikler og flertall, -s, mens det er få elever som er på nivået hvor de kan bruke denne kunnskapen (DKL 112, leksjon 4).

Kriterier som elevene ser og vurderer seg selv er tatt utgangspunkt i Blooms-taksonomi og SOLO-taksonomi.

• Jeg kan si hva de forskjellige fruktene og bærene heter på engelsk.
• Jeg gjenkjenner flertall, -s.
• Jeg vet at foran konsonant lyd, brukes artikkelen a.
• Jeg vet at foran vokal lyd, brukes artikkelen an.
• Jeg kan bruke flertall, -s.
• Jeg bruker artikkelen a framfor konsonantlyd.
• Jeg bruker artikkelen an framfor vokallyd.

Ettersom dette er en 2. klasse lager jeg kriteriene spisse og små. Slik at kriteriene er enkle å håndtere for elevene selv. Når jeg gir framover melding er det lettere å vise til enkle kriterier og peke på hva de må øve på og hva de gjør bra.

Aktivitet

Dette læringsdesignet består av tre hovedelementer. Oppstart, stasjonsarbeid og oppsummering. Oppstarten er lærerstyrt. Det er viktig å få elevene inn på rett tanke, hva som er hensikten og intensjonen, hva skal vi lære. Resten av undervisningen er elevene aktive i egen læring. Stasjonsarbeid er en kjent og godt likt arbeidsform hos elevene.

Undervisningen starter med at elevene leser for seg selv, før vi samleser teksten. Elevene har teksten i boken sin på pulten og jeg har satt den opp på smartboarden. Det er god bildestøtte i teksten. For å spisse hva jeg ønsker de skal ha fokus på, skriver jeg på en whiteboard. An apple, two apples, a banana, two bananas. Jeg understreker artiklene an, a og sirkler rundt flertall -s. Forklarer hvorfor.

I følge de 7C`er skal denne delen inneha, conceptualise. Hvem, hva og hvorfor? Det betyr at elevene skal få begrep om hva de skal lære, tingene skal bli satt i kontekst for dem, etter min mening er dette en god måte å få det gjort på.

Videre forteller jeg hva som er aktivitetene på de forskjellige stasjonene. Det er 4 stasjoner med plass til 7 elever på hver stasjon. Jeg foretrekker stasjonsarbeid i engelskopplæringen for det første da elevene får varierte oppgaver. Oppgavene blir tilpasset de forskjellige behovene hos den enkelte elever. For det andre er intervallene korte. Elevene får bevege seg ved forflytting og har lettere for å holde fokus i korte perioder. De får ikke kun faglig læring, men også et ikke målbart læringsutbytte gjennom lek og samarbeid. Det å hjelpe hverandre, snakke sammen for å løse en eller flere oppgaver, gir positive ringvirkninger i undervisningen. Viser til sosiokulturelt læringssyn med Lev Vygotsky . Læring, både faglig og ikke faglig skjer i interaksjon med andre.

4 stasjoner

På en stasjon er det brukt Open Educational Resources (OER) fra Kittys oppgaver. Jeg har valgt en let og finn oppgave, en Word-search med fasit. Denne læringsaktiviteten har som formål å la elevene samarbeider å finne, se, lese -ord og ringe rundt ord som kan settes artikler framfor. De får tilgang til fasit etterhvert og da vurderer de seg selv om hvor godt de som gruppe har klart å finne ord. Rammen fra de 7C`er, capture. Å bruke ressurser i designet.

På neste stasjon vil jeg ta i bruk læringsteknologi, 7 Laptop ‘er. Elevene skal arbeide hver for seg og få en repetisjon av lært stoff. Elevenes instruks er å gå til 123 Skole, - Stairs.  Denne linken er å finne på hjemmesiden til skolen, der er det lagt et ikon med flere læringsobjekter, et læringsobjektsamling, Elevene er vant med å bruke denne samlingen i flere fag. Oppgavene i spillet er tilgjengelige. Lett å forstå og god på det visuelle. Det er omtrent 30 oppgaver totalt, inndelt i 3 runder med varierende vanskegrad. Oppgavene er både med og uten lyd og tekst. Det gis visuell hjelp til brukeren. Det er god variasjon i oppgavene. Elevene får stjerner når de løser oppgaven korrekt og skryt av to kjente karakterer i spillet ved fullført oppgave. Spillet mangler utdypende teoretisk materiale. Det burde vært slik at man trykket på hint får å få en teoretisk forklaring og veiledning mot rett løsning. Det er ingen endelig test, men man kan bruke spillet som en test. Jeg bruker spillet som øvelse og repetisjon. For å dra linjen til de 7 C`er, er det concider. De må vurdere hva som er rett, og den andre å løse oppgavene som i, capture.

I arbeidsboka er oppgaven å fylle inn ord som mangler. Det er satt inn bilde i stedet for ordet. Foruten om å kunne navnet må de også bruke rette artikler eller flertall -s ved behov. Her får de øvd på ordlæring, samtidig som de bruker den grammatiske strukturen. Denne stasjonen vil jeg ha oppsyn med. Da har jeg mulighet til å vurdere og gi tilbakemeldinger til elevene underveis. Videre vil jeg få innblikk i hva elevene mestrer og ikke. Oppgaveløsningen vil jeg skal skje i samarbeid på gruppen. På den måten vil jeg få ta del i samtalene dem imellom når de arbeider. I følge de 7C`er er det communicate og concider som blir oppnådd.

På den siste stasjonen bruker jeg prinsippet, lekende læring. Her vil det være brettspillet Lotto med frukter og bær. Her får elevene lekt seg samtidig som de øver på å lese ordene og koble de til bilder. Lesingen og samtalen mellom elevene skal foregå på enkel engelsk. Målet med denne stasjonen for elevene er å kunne de engelske navna på substantivene, samt det å prate engelsk med hverandre. Det er to C`er som blir oppfylt, communicate og collaborate.

Avslutning

Etter opprydding av stasjonsarbeidet, setter elevene seg i sine grupper og får utdelt 1 Laptop på deling. Jeg har forberedt en Kahoot! Den løser de sammen på gruppen. lager team navn og de er klar. Her brukes læringsteknologier som PC og smartboard sammen. Det er en god oppsummerende læringsaktivitet i dette læringsdesignet. Ved å "gamifye" temaet med en enkel Kahoot, får man samlet elevene i en felles tanke og en siste repetisjon (DKL 112, leksjon 9). Elevene får satt sammen flere læringsmål i en quiz. Denne aktiviteten fullfører dette læringsdesignet med rammen, consolidate. I tillegg er det rammen combine, den er gjennomgripende i læringsdesignet. Alle aktiviteter og verktøy som blir brukt har samme hensikt, å nå de samme måla.

Før elevene går fra timen vil jeg ha en utsjekk. Når elevene rydder unna alt, foruten en blyant, legger jeg en post it lapp på pulten deres. Hver for seg skal de skrive svaret på mitt spørsmål. Jeg går rundt og godkjenner svaret før de kan gå. Jeg prøver å formulere meg slik at svaret er kort. Spørsmålet denne gangen er: Hvilken bokstav må vi skrive bak et ord for å se om det er flere enn 1 av en ting? - Svar: S. Dette gjør jeg for å sikre at alle elevene har fått med seg 1 læringsmål.

Vurdering

Når man planlegger et læringsdesign, starter man med å tenke vurdering og hvordan elevene kan delta i egen vurdering. Man må bestemme seg for hvilken type vurdering man skal bruke. Formativ eller summativ vurdering. Formativ vurdering er den vurderingsformen jeg bruker mest og blir brukt i dette læringsdesignet, vurdering for læring, også kalt underveis vurdering. Det motsatte er summativ vurdering, vurdering av læring, en slutt test. Det er ikke vurderingene i seg selv som er viktig, men formålet og tanken med vurderingen (DKL 112, leksjon 6). Ved formativ vurdering må elevene vite hvor de skal, og hva som er målet. Hvor fører denne veien, hva mestrer jeg og hvor går veien videre. På engelsk er det laget tre uttrykk for disse punktene: Feed up, Feed back og Feed forward (DKL 112, leksjon 6 (Hattie & Timperley 2007 i Dysthe 2008)).

Gjennom hele undervisningen har det vært gitt formativ vurdering til elevene. De har fått vite hva de skal lære, kjent på hvor de er og hva de må arbeide videre med. Dette har de erfart gjennom samspill, lek, teknologi, og oppgaver løst individuelt og i fellesskap.

Kjennetegn på et godt læringsdesign

• Fokus på aktivitet med mål som utgangspunkt og elevenes ulike måter å lære på. (variasjon av ulike typer aktivitet)
• Aktiviteter som hjelper elevene til å se sammenhengen mellom det de skal lære og sin egen tilværelse.
• Synlig struktur til den planlagte pedagogikken.
• Være en modell eller beskrivelse som er fleksibel, tydelig og kan gjenbrukes av andre.
• Klare tiltenkte mål og læringskontekst.
• Fokus på vurdering og læringsprosessen.
• Læringsdesignet er konkret og fremmer kreativitet.

Når jeg ser på kjennetegnene til et godt læringsdesign, 7C - modellen, og verktøyet Learning Designer, mener jeg at dette er et fullverdig og godt læringsdesign med stor sannsynlighet for at elevene vil oppnå læringsutbytte.

Kilder:

DKL 112, Læringsdesign for framtidas skule. Høgskulen i Volda.

Kahoot! Hentet 16.11.2016 fra: https://create.kahoot.it/#quiz/89c2fd27-797c-4b8d-8469-768c7118a3c2

Kittys oppgaver. Hentet 15.11.2016 fra: https://sites.google.com/site/kittysoppgaver/

Padlet. Hentet 15.11.2016 Hentet fra: https://padlet.com/desireekartveit/8lrietrmxsax?utm_source=started_a_padlet&utm_medium=email&utm_content=padlet_url&utm_campaign=started_a_padlet 

Selander, S. og Kress, G. (2012) Læringsdesign - i et multimodalt perspektiv. Bokforlaget Frydenlund, Frederiksberg.

Stairs. Hentet 15.11.2016 fra: http://stairs1-4.cappelen.no/oppgavetre/seksjon.html?tid=1132823

Learning Designer. Hentet 15.11.2016 fra: https://v.gd/GeV8JM 

Vygotsky, L. Hentet 16.11.2016 fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Sosiokulturelt_l%C3%A6ringssyn

123-skole. Hentet 15.11.2016 fra: https://www.moava.org/index.php?pageID=46&page=123skole

Blog 3: Læringsteknologi

Fra tiden jeg ble uteksaminert fra lærerhøgskolen til i dag har jeg brukt mange varianter av teknologi i den hensikt å forbedre læring til elevene. I dag bruker jeg PC og smartboard daglig, jeg anser det for en u-unnværlig teknologi. Da skolene skulle digitaliseres var det to muligheter å gjøre det på. Den ene var å gi alle elevene laptop eller nettbrett, og den andre var å montere smartboard i klasserom. Skolen jeg arbeider på har gått for den siste løsningen, bortimot alle rom, inkludert grupperom har smarte-tavler. Ved bruk av elektroniske tavler har fremdeles lærer hovedrollen i undervisningen. Dette i motsetning til når alle elvene har egne nettbrett og alle er aktive i egen læring (Selander, S. og Kress, G. s. 53). Det positive er at vi som gruppe har tilgang til laptop`er jevnlig, på denne måten får vi litt av begge perspektivene. 

Jeg vil analysere og evaluere om en Kahoot! brukt på smartboard og PC`er er en læringsaktivitet eller et læringsdesign. Er Kahoot! passende å bruke og nyttig i undervisningen? Avslutningsvis skal jeg se om elevene har muligheter for å oppnå ønsket læringsutbytte eller er Kahoot! kun for moro. 

Teknologi i undervisningen

(DKL 112, leksjon 8)

Det kommer tydelig frem av bildet at teknologi ikke er et læringsutbytte i seg selv. Det handler om hvordan vi bruker teknologi i læringen. Teknologi er kun et verktøy som kan brukes for å hjelpe lærer i undervisningen. Det står videre at teknologi skal brukes for å fremme nysgjerrighet, starte samtaler, finne svar på spørsmål, være aktiv osv. Da velger jeg å lage en Kahoot! i den tro at elevene kan oppnå læringsutbytte ved hjelp av den teknologien. 

Læringsdesign eller læringsaktivitet

En læringsaktivitet er elevenes oppgave som gjør dem i stand til å nå et definert læringsutbytte, mens læringsdesign gir underviser en måte å se læringsaktiviteter på, slik at de kan deles og forstås.
(DKL 112, leksjon 8). Jeg skal se på hvilken kategori en Kahoot! faller innunder.

Det er utarbeidet en modell av dr. Ruben R. Puentedura om hvordan man bruker datateknologi for å påvirke undervisning og læring. Denne modellen heter: 

The Substitution Augmentation Modification Redefinition Model. 

(SAMR) 

(http://digitaldidaktikk.no/refleksjon/detalj/samr-modellen)

Det er et ønske om at bruken av teknologi skal komme over den stiplede linjen. Teknologien blir da en naturlig del av undervisningen og læringen. 

På det laveste nivået, substituion, kopierer man en aktivitet som kunne vært gjort med andre materialer. På det andre nivået, augmentation, brukes teknologi som en hjelp i læringen. På det tredje nivået, modification, skjer den første virkelige endringen. En forutsetning for at teknologien når det tredje nivået, er at den gir noen ekstra muligheter i læringen og teknologien brukes til en samhandlingsarena. Det sisten nivået, redefinition, begynner man å arbeide på måter og med innhold som ikke var mulig uten teknologien. Det er ikke lenger snakk om forbedring av tidligere arbeidsmåter. 

Etter min vurdering er det andre eller tredje nivå hvor en Kahoot! befinner seg som en læringsteknologi. På andre nivå brukes teknologi til hjelp til læring. Oppnår man ekstra muligheter i læringen, slik man trenger i tredje nivå, er det videre enn felles samhandlingsarena å delta på? En Kahoot! har felles arena, men kun for en kort tid. Elvene kobler seg opp til samme plattform og kan spille sammen eller konkurrere, men jeg ser ikke at man kan få ekstra muligheter utover spillet / quiz.  Oppsummert så havner jeg på at en Kahoot! tilhører nivå 2, augmentation, teknologien gir hjelp til læring. 

Vil slå fast at ved bruk av denne teknologien kan man få hjelp til å nå læringsutbytte. Er Kahoot! en læringsaktivitet eller et læringsdesign? 

En læringsaktivitet kjennetegnes at ved bruk av verktøy og motivasjon for å løse oppgaver, samt samhandling med andre kan man oppnå et spesifikt læringsutbytte.

Figuren til Beetham & Sharpe (2007) ser på læringsaktiviteter i forhold til designprosessen "som en spesifikk interaksjon av lærende med andre, gjennom bruk av spesifikke verktøy og ressurser, orientert mot bestemte læringsmål" (DKL 112, leksjon 8).

(DKL 112, leksjon 8)

Nivået i SAMR - modellen, figuren til Beetham & Sharpe (2007), og definisjonen nevnt innledningsvis i dette delkapittelet, vil jeg slå fast at dette er en læringsaktivitet. En Kahoot! er et virkemiddel, et verktøy, en oppgave som øker motivasjon og får elevene aktive i egne læreprosesser. Aktiviteten kan deles digitalt og brukes om igjen. Den kan og endres enkelt om det er behov for tilpasninger til et læringsdesign. 

Avslutningsvis vil jeg påpeke at en Kahoot! er en nyttig læringsaktivitet som gir hjelp til å oppnå læringsutbytte, samtidig som elevene og lærer har det moro! 

 

Kilder:

DKL 112, Læringsdesign for framtidas skule. Høgskulen i Volda. 

Selander,S. og Kress, G. (2012) Læringsdesign - i et multimodalt perspektiv. Bokforlaget Frydenlund, Fredriksberg.

SAMR-modellen. Hentet 14.11.2016. http://digitaldidaktikk.no/refleksjon/detalj/samr-modellen. 

 

Tecnology is learning. Hentet 14.11.2016. https://sites.google.com/a/msad60.org/technology-is-learning/samr-model

M1: Læringsdesign i egen praksis

Læringsdesign

Det har gått noen måneder siden jeg begynte å studere læringsdesign for framtidas læringsarbeid på 

Høgskulen i Volda. Jeg merker at fokuset mitt endrer seg omkring læringsarbeid. Det forflytter seg 

fra undervisningen i tradisjonell betydning mot læringsdesign. Så hva er læringsdesign? Hva vil det si

å være læreren som designer?

Jeg vil se nærmere på mitt forhold til den didaktiske relasjonsmodellen, hvilke refleksjoner jeg har gjort meg gjennom aktiviteter og bloggoppgaver og avslutningsvis vil jeg diskutere hvor viktig innovasjon er i opplæringen.

I følge Selander & Kress (2015) er design en måte å skape noe nytt eller omskape noe for å forandre bruken. Videre deles design opp i bl.a. interaktivt design, meta-design og didaktisk design. Jeg konsentrere meg videre om didaktisk design. Didaktisk design er et begrep for hvordan man kan forme sosiale prosesser og skape forutsetninger for læring. Målet er hvordan elever gjenskaper informasjon i egne meningsskapende prosesser. (Selander & Kress, 2015, ss. 19-21).

Med denne tenkemåten er jeg en designer. Jeg rår over anvendelsen av rom og ressurser som jeg kan bruke til å planlegge undervisning med. Altså design i læring. Elevene står i fokus, gjennom meningsfulle aktiviteter skal de tilegne seg forståelse og gjøre vurderinger av egen kunnskap underveis. Delta aktivt i egen læring. (Selander & Kress, 2015, s. 21).

Vi lærere designer endringer hos elevene våre. Vi tilrettelegger for at dette skal kunne skje. Det er dette vi ser på som læringsdesign.

Styrken i læringsdesign ligger i det å utvikle og anvende design. (Harman, 2016, s. Leksjon 4).

DKL definerer læringsdesign slik:

«Læringsdesign refererer til aktiviteter som søker å beskrive, forstå, støtte og guide pedagogisk praksis og prosesser. Det handler om å støtte lærere i å håndtere og respondere på nye perspektiv, ny pedagogikk eller praksis, samt, i større eller mindre grad, å ta i bruk ny teknologi. Læringsdesign har som mål å øke refleksjon, stimulere til endring og bedret kommunikasjon ved å fokusere på ulike representasjonsformer». (Harman, 2016, s. Leksjon 2).

Den didaktiske relasjonsmodellen

Den didaktiske relasjonsmodellen er jeg opplært til å bruke gjennom min lærerutdannelse. Modellen er et verktøy for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen.

Figur 1- den didaktiske relasjonsmodellen, (Bjørndal & Lieberg (1978). (Baltzersen, 2014))

Modellen ble utviklet av Bjarne Bjørndal og Sigmund Lieberg i 1978 som en reaksjon mot mål, middel- modellen. De ønsket et verktøy som kunne brukes til refleksjon og kritisk analyse av undervingen. Verktøyet var ment som en felles forståelsesramme, som viser sammenhengene omkring de elementene som lærere må ta hensyn til i undervisningen. (Baltzersen, 2014).

Når jeg i dag planlegger undervisning tar jeg fremdeles utgangspunkt i relasjonsmodellen, den er oversiktlig og holder en enkel struktur. Det jeg må passe ekstra på selv er å ha elevenes perspektiv under planleggingen. Når jeg planlegger kan jeg bli farget av mine egne ambisjoner og ikke se hvor elevene faktisk er i sin læring. Relasjonsmodellen har ikke rom for differensiering, men etter hvert som man underviser lager man flere opplegg basert på samme utgangspunkt med forskjellige vanskegrad tiltenkt til enkelte elever.

Relasjonsmodellen ble laget i en tid da det fortsatt var lov å avstraffe elevene i norsk skole. Hensikten med modellen var til tenkt å forandre skolens framtid. (Cunningham, 2006). Kanskje det er på tide at lærerutdanningen begynner å bruke en annen modell, f.eks. Laurillard (2012), The didactic relational model, som tar høyde for flere elementer i planleggingen. (Harman, 2016, s. Leksjon 3).

Refleksjoner gjennom aktiviteter og bloggoppgaver

En erfaring jeg fikk forleden var at jeg må være mer konkret innenfor forskjellige punkter i modellen. Det er greit å ha mål fra Kunnskapsløftet, men de må brytes ned, og en måte å gjøre det på er å lage gode og romslige kriterier. De skal brukes som vurderingsgrunnlag for om elevene har oppnådd læring. Elevene må vurdere seg selv, deres handlinger, hvorfor de gjør de aktivitetene og hva de lærere av dette. Reflektere om egen læring, Metakognisjon. (Ludvigsen-Utvalget, Med metakognisjon som grunnlag for læring, 2015). En måte å vurdere om elevene oppnår læring er ved å se produkter, observere de i aktiviteter, høre på samtaler elevene imellom. Snakke med dem, la de vise meg om det de forstår. (Selander & Kress, 2015, s. 124).

Vi fikk i bloggoppgave å analysere og evaluere et eksisterende undervisningsopplegg. Da viste det seg tydelig min mangel på gode nok kriterier. Selv om dette var et undervisningsopplegg jeg var fornøyd med, spesielt etter gjennomføring. Når jeg vurderte om undervisningen min var i tråd med retningslinjene til et godt læringsdesign, oppdaget jeg at det manglet konkrete vurderingsmetoder. Jeg følte og trodde at elevene hadde læringsutbytte, men kunne ikke si det med håndfaste bevis. (Harman, 2016, s. Leksjon 4).

Egen praksis i forhold til innovasjon i opplæringen

Den tradisjonelle opplæringen endres sakte for møte fremtidens kompetansebehov.  Kunnskapsdepartementet har satt ned et eget utvalg, Ludvigsen-utvalget. Dette utvalget har fremmet to utredninger i den hensikt å kvalitetsikre utdannelsen. NOU 2014:7 – Elevenes læring i fremtidens skole, et kunnskapsgrunnlag, og NOU 2015:8 – Fremtidens skole, fornyelser av fag og kompetanser.

«Fremtidens skole, er et progressivt dokument. Den sier noe om hva slags samfunn vi skal ha i fremtiden, et tema politikere konsekvent unngår både i valgkamper og nyttårstaler. En visjon for fremtiden er nettopp det landet trenger, og alle som mener noe om skolen berører dette, enten de vil det eller ikke.» (Imsen, 2015).

Det står skrevet i Læringsdesign – i et multimodalt perspektiv, at da skolene skulle digitaliseres var det to måter å gjøre dette på. Den første var å gi alle elevene hver sin PC. Den andre var å installere Smart Board i alle klasserom. (Selander & Kress, 2015, ss. 52-53).

I følge DKL er pedagogisk innovasjon bruk av mobil teknologi, hverandre vurdering og læring fra spill. (Harman, 2016, s. Leksjon 4). Jeg arbeider daglig med digitalt utstyr. Vi har datatraller som vi reserverer på It`s learning. Målet fra kommunalt nivå, er at skolene skal ha 1 PC pr. 3. elev. Vi er ikke der enda. Jeg har hver uke undervisning med spill eller produksjon på data, ikke for moro skyld. Spill og annen programvare øker motivasjon for å prøve og utforske i større grad enn vanlig papir og blyant undervisning. I denne metoden blir elevene engasjert i eget arbeid, og samarbeider når de møter hindringer. Programvarene viser alltid elevene om de gjør det rett ved stjerner o.l. og gir hint og veiledning for å oppnå full pott.

Vår skole har satset på digitale tavler. Lærerne ble kurset ved innføringen av disse. Siden har det vært kollegaveiledning og innbyrdes opplæring på bruken av tavlene. Tavlene gjør at lærerne har den sentrale rollen som styrer undervisningen. Hvilke sider og hvilken informasjon som vises til elevene. Brukt ofte for kort innføring i hva elevene skal lære. Denne kombinasjonen mellom bruk av digitale tavler med lisenser, (kommunen kjøper inn), og ukentlig bruk av PC viser elevene at det er en sammenheng mellom skolen og verden utenfor. Slik jeg ser det, er gjerne det den største utfordringen skolen har i dag, og ikke klare å følge med i utviklingen. Det tar for lang tid. (Selv om skolene er startet på en fremtidsretta endring.)

Referanser     

Baltzersen, R. K. (2014, Januar 15.). https://praksisveilederen.pressbooks.com/. Hentet fra Pressbooks.com: https://praksisveilederen.pressbooks.com/chapter/kapittel-16-didaktisk-veiledningsstrategi/

Cunningham, P. H. (2006, September 15.). Re-eventing Childhood. Hentet fra Open Learn: http://www.open.edu/openlearn/history-the-arts/history/re-inventing-childhood

Harman, J. (2016). Læringsdesign for framtidas læringsarbeid. Volda.

Imsen, Ø. (2015). PedSmia. Hentet fra http://pedsmia.no/blogg/ludvigsens-redningsboye/

Ludvigsen-Utvalget. (2014, September 3.). NOU 214:7. Hentet fra Kunnskapsdepartementet: http://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2014/09/NOU201420140007000DDDPDFS.pdf

Ludvigsen-Utvalget. (2015, 6 29). Med metakognisjon som grunnlag for læring. Hentet fra Regjeringen.no: http://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/2015/06/29/med-metakognisjon-som-grunnlag-for-laering/

Ludvigsen-Utvalget. (2015, Juni 15.). NOU 2015:8. Hentet fra Regjeringen.no: http://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/nou-2015-8/

RCA, T. (2014, November 7.). Licensed to Create. Hentet fra YouTube: https://www.youtube.com/watch?v=MflATneJUa0&feature=youtu.be

Selander, S., & Kress, G. (2015). Læringsdesig - i et multimodalt perspektiv. Frederiksberg C: Frydenlund.

Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplanverket . Oslo. Hentet fra Udir: http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/

Blogg 2: Analysere og evaluere et eksisterende undervisningsopplegg

Jeg har tidligere planlagt en engelsk økt med vanlig fremover-undervisningsplanlegging. Da brukte jeg den didaktiske relasjonsmodellen og starta med måla i KL 06 som utgangspunkt.

Mål 2. trinn LK06:

Bruke tall i samtale om nære omgivelser og egne opplevelser.

Lytte til og forstå enkle instruksjoner på engelsk

Jeg skal nå analysere det samme undervisningsopplegget, men med bruk av blant annet baklengsplanlegging (Constructive Alignment). 

Ved baklengsplanlegging tar man utgangspunkt i vurderingskriteriene fra starten av. Altså beskrive forventa læringsutbytte først, for så å designe gode oppgaver og kriterier. Til slutt planlegge en undervisning som gjør at elevene i størst mulig grad lykkes og får til oppgavene. I fremover planlegging er man resultatorientert, i motsetning til baklengsplanlegging, hvor man har fokuset på prosessen og framover-meldinger til elevene om hvordan de ligger an i forhold til kriteriene. For at elevene skal klare å lære seg den tiltenkte kompetansen må man vurdere hvilke aktiviteter som skal brukes, slik at elevene når kriteriene. Det er gjennom aktive elever læring skjer, ikke aktive lærere.

Gjennom aktiviteter vil læreren kunne se læringsutbytte, kunne vurdere læring ut fra kriterier og skjemaer. En kan bruke SOLO-taksonomien for kartlegging av nivåer av forståelse, med utgangspunkt i vurderingskriterier og vurderingsskjemaer. For å ha mulighet til å ha god vurdering må det legge til grunn gode læringsmål. I min engelskundervisning hadde jeg brutt ned måla i KL06 og laget meg 2 kriterier for denne økten.  Ved evaluering av de ser jeg at det er brukt verb som, skal kunne, forstå, samarbeide og være aktive. I følge SOLO-taksonomien er det variasjon på vanskenivåene, jeg tror de er gode kriterier.

Innhold:

Eleven skal kunne tallene fra 0-20 på engelsk og forstå enkle instruksjoner.

Elevene må samarbeide og bli aktive i egen læring

Aktiviteten for å nå tiltenkt læring var stasjonsarbeid.

Metode: 

Stasjonsarbeid.

Oppstart med tallsang

3 stasjoner. Arbeidsbok, data og engelsk bibliotek.

Avslutt med tall-lek.

I selve utføringen endret jeg antall stasjoner fra tre til fire. Det ble en bedre fordeling av elevene på stasjonene. Jeg tilførte en stasjon med prikk til prikk tegning med tall. Jeg har skrevet "data", dette er ikke presist nok. Jeg brukte Moava og Stairs, Engelsk, 2.trinn, Numbers.

http://www.moava.org

http://stairs1-4.cappelen.no

Nå når jeg brukte Læring Designer.org, så jeg at det kun var lagt inn 11% med diskusjon. Dette var jeg ikke klar over, selv etter endt undervisning. 

http://learningdesigner.org

Rammefaktorer:

2. trinn 27 elever. 1 faglærer.1 fagarbeider. 10 PC. Smartboard. Læreverket Stairs. 10 min på hver aktivitet, 10 min til overgang, totalt 60 min

Deltaker forutsetninger:

Klassen er umotivert. Vært en del uro. 

        

Både rammefaktorene og deltakerforutsetninger er jeg fornøyd med. Tidsangivelsen korrigerte jeg noe, ettersom jeg la til en stasjon til. Selve gjennomføringen av opplegget gikk bra. Så kommer jeg til siste punktet som er vurdering. 

Vurdering

Hvordan fungerte aktiviteten i forhold til målet.

Hvordan var læringsutbyttet?

Det kommer helt tydelig og klart frem av kriteriene at det ikke er noen vurderingskriterier som samsvarer med innholdet. Hvordan skal jeg vurdere, hvilke redskaper har jeg til å vurdere? 

Sitter igjen med hvordan jeg opplevde undervisningen og det viser hvor viktig vurdering er. Det er ikke hva lærer gjør som skal måles.

Var denne engelskundervisningen god læringsdesign?

Min opplevelse av undervisningsøkten var god. Tror elevene lærte i samarbeidslæring. Tenkte videre de lærte av både stasjoner, sang og lek, tross alt, aktive barn er lærende barn. Dette er i tråd med. Vygotsky.  Det var forskjellige aktiviteter, alle med samme mål, helt konkrete og andre kreative. Der jeg gir meg selv strykkarakter er ved vurdering. Jeg sitter igjen med en opplevelse, en følelse eller en formening om at elevene har lært. Burde vært klare vurderingsskjemaer hvor elevene aktivt vurderte seg selv eller gruppen. I tillegg ville jeg kunne se hva som ble gjort av arbeid.

Gode læringsdesign

Dårlige læringsdesign

Fokus på type aktivitet iht. mål og elevenes ulike måter å lære på (variasjon av type aktivitet). Aktiviteter som hjelper elevene til å se sammenhengen mellom det de skal lære og sin egen tilværelse. Synlig struktur til den planlagte pedagogikken. Være en modell eller beskrivelse som er fleksibel, tydelig og kan gjenbrukes av andre. Klare tiltenkte mål og læringskontekst Fokus på vurdering, læringsprosess Konkret Fremmer kreativitet

Få aktiviteter Aktiviteter som ikke hjelper elevene å se sammenhengen mellom det de skal lære og sin egen tilværelse Uklare mål Lite/ingen fokus på vurdering-/tilbakemelding Uoversiktlig struktur av planleggingen Lite elevsentrert (lagt opp til at lærer           skal være den aktive, og elevene           passive) Lite fleksibel modell/beskrivelse Mange kommentarer og tanker

Blogg 1: Bevisstgjøring av egen didaktisk praksis

Nå i uken som kommer skal jeg prøve noe nytt med elevene mine. Det er i grunn ikke nytt i hele tatt, men det er nytt for meg å bruke denne undervisningformen i engelsk. -STASJONSARBEID! Så, hvorfor har jeg valgt å prøve ut denne undervisningsmetoden nå?

Engelsk kan være et krevende fag å holde fokuset oppe hos elevene. Jeg deler elevgruppen i 3. De engasjerte, de urolige og de som drømmer seg vekk, tilsynelatende uengasjerte elevene. Jeg har troen på at stasjonsarbeid. Skolehverdagen vil oppleves variert. Min motivasjon er at alle elvene deltar på sitt nivå. Målet er jo enkelt sagt at elevene skal lære, utvikle seg både personlig og faglig. Jeg har tro på at de lærer når de er engasjert og tar del i undervisningen. Som sagt, det er ikke nytenkning dette. Ion Drew og Bjørn Sørheim (2016) har skrevet "English Teaching Strategies" hvor de omtaler hvordan barn lærer språk. Artikkelen "About learning a foreign language" fremhever de tre teoretikere som prøver å forklare hvordan barn utvikler språket sitt. Starter med Skinner (1957) som er Behaviorist. Han mener at språklæring først og fremst blir lært gjennom vaner og imitasjoner. I 1959 gjennomgår Noam Chomsky, ( Amerikansk Språkforsker) Skinners "Verbal Behavior" og argumenterer med at barn er født med en egen evne til å lære seg språket. Chomsky er kjent som Innatismens far. En av forkjemperne for Interactionismen er den russiske psykologen Vygotsky (1978). Han argumenterte for at sosial interaksjon er grunnlaget for språklig bevissthet. Han fremhever hvor viktig rolle foreldre og lærere har som stillasbyggere rundt barnet og dens utvikling.- Den proximale utviklingsonen. Vygotsky tenkte at det et barn trengte hjelp til i dag, kan han klare alene neste gang. Denne læringsteorien, at man lærer i samhandling med og av andre, bygger jeg mitt undervisningsopplegg på denne uken.  (Drew&Sørheim,2016,s. 16)

Jeg er så heldig å arbeide på en stor skole hvor vi har trinn-team. Jeg har ansvaret for engelsken alene til alle 53 elevene, men det vil ikke si at jeg planlegger alene. Hver uke møtes vi for å legge felles planer og fremgang i de forskjellige fagene. Jeg venter med for eksempel å introdusere gårdsdyr og insekter til det er planlagt som felles tema. Mine kolleger som starter undervisningen hver dag har tatt på seg de daglige rutinene på engelsk om dato, dag, vær osv. slik at elevene får engelsk daglig.

Når jeg skal planlegge en undervisning starter jeg med hva skal elevene lære. Neste trinn er hvordan tror jeg at jeg kan få flest mulige elever til å lære. Hvilke aktiviteter skal jeg bruke for at elevene skal ha mulighet til å lære. På dette området kan jeg gjerne få ideer fra mine kolleger, nettsider eller tilpasser opplegg som er brukt før.  En undervisning blir aldri lik en tidligere undervisning. Jeg liker å planlegge i små bolker. Elevene mine er unge og jeg har store forventninger til de. Da må jeg være god på variasjon. Sang, lek, skrive, lese, videosnutt, instruksjoner o.l. Jeg liker godt å starte med sang. Det fenger de fleste elevene og da er vi i gang. Følger opp med hva som er mål for økten og hvordan vi skal nå det. Bruker god tid på denne biten. Viss jeg ikke er konkret nok på dette tidspunktet, kan jeg miste fokuset til elevene. Etter en arbeidsøkt på max 15. min kan vi ta en ny sang, gjerne sang med bevegelser til. Da er elevene klar for ny aktivitet og det hele kan avsluttes med en lek.Et undervisningsopplegg ligger stort sett på 60 min.

Når det gjelder kontekst og rammer er det lite eg kan gjøre, men prøver alltid å se løsninger i stedet for hindringer. Ta f.eks. bruk av datatraller. Det må reserveres tid. Det er max 16 maskiner i en tralle og ofte er det flere PC `er som er til reparasjon. Da jeg har 27 elever i klasserommet vil ikke alle få egen maskin. Det har jeg da løst med å ha stasjoner. 10 PC`er på en stasjon og elevene gleder seg til å arbeide på denne stasjonen. Programvarer som jeg har brukt så langt er: Salaby og  123 skole. Her er det mye forskjellig for alle elvene og alle fag. Noen elever mestrer mer enn andre og det er lett å finne deres nivå på denne måten. Tilpasning er ikke lengre en utfordring. Utfordringen med bruk av data i undervisningen er når enkelte programmer trenger mer kapasitet / større drivere enn maskinene har. Programmer fryser og elevene blir utålmodige. En annen utfordring er at det er mange klasser som ønsker å bruke datatrallen. Da har vi laget et bookingsystem på It`s learning hvor det i realiteten er førstemann til mølla som får PC`er. Eg har oppdaget at jeg var for sen til reservere data til mandagens engelsk økt. Det jeg har gjort er å flyttet engelskundervisningen til tirsdag da datamaskinene var ledig. Det innebærer at jeg og en annen lærer flyttet time våre, altså i forhold til hvor det var ledig datatralle.

Da krysser vi fingrene og håper at undervisningen går bra, er redd for mye støy og elever som ikke følger instruksjoner.